Skikk og bruk i Stoltzekleiven

Finnes det noe bedre enn å starte dagen med masse energi, og bare komme seg ut til en ikke-helt-overskya himmel, med behagelig temperatur? Det blir enda bedre hvis du går ut og opp på fjellet. Stoltzen er fin sånn.

Så altså, jeg går langs fjellveien og kjenner at det er utrolig deilig å være ute i frisk luft, uten noe mas, eller eksamensstress, eller masse folk. Så kommer jeg til starten av Stoltzen, og rundt hjørnet kommer det en liten flokk med barn, ja kanskje 5 stk i en alder av 8. (?) klasse. Det er ikke noe uvanlig, eller dumt, eller noen ting med det egentlig. Folk må få ferdes som de vil, og de virka ikke akkurat som skulkere. Men. Det er alltid et men. Det kom flere. Mange flere. Minst 2 klasser, og alle (!!) skulle opp Stoltzen. Kan du tenke deg.

Her skal jeg bare ta meg en rask tur opp på fjellet på morrakvisten, sånn helt for meg selv. Også skal søren meg en hel ungdomskole full av klagende og trege og brautende ungdommer gjøre det samme! Makan. "Nå var du heldig, som kommer rett bak alle disse her", sier en av lærerne til meg og smiler. Ha ha. Min aggressive side kokte en liten smule i meg, for å si det sånn. Og akkurat da var ikke bergensdialekta den fineste jeg har hørt.

Neivell, stien full av ungdommer som kommer til å gi opp etter 10 minutter, jeg drøyer den! De kan få 10 minutters forsprang vel. Så min brilliante plan var å bare jogge en liten tur fram og tilbake for å holde meg varm, og deretter løpe opp etter dem og håpe at de har spredt seg såpass mye at det er mulig å komme seg forbi noen av dem, i det minste. Og hva tror du jeg finner rett bak den neste svingen? Joda, en barnehage! Og de skulle også (!) opp Stoltzen. Små barn! Som går i en hastighet på mellom 1 til minus 5 km/t.

Ok. Skikk og bruk; ikke dra med unger opp Stoltzen. Ikke ødelegg for alle andre. Ikke ta med små barn, store barn, drittunger eller bestemødre opp. De ødelegger. Og hvis noen begynner å blø, så ikke fortsett å gå. Det er ingen som har interesse av å sjangle oppover disse trappene for å unngå masse blodflekker. Og til dere andre, vanlige, som trasker oppover; slutt å jukse! Det er feigt.

1/2

Eksamen er levert! Én av to for denne våren. Jeg kjenner meg, bokstavelig talt, 20 kg lettere. Neida, kanskje bare 5. Men hvertfall, denne uken har vært tung. Jeg har ledd av denne eksamenen så lenge, null stress liksom. Men jeg angra fælt når jeg først satt der. Jeg har å takke mine fantastiske jenter på fakultetet, som gjorde eksamenshverdagen levelig. Og de fantastiske personene som har lest og hjulpet meg med å fullføre oppgaven. Herlighet, det høres ut som om jeg har hatt det verdensprosjektet her, som jeg bare såvidt klarte meg gjennom. Men seriøst, det var big deal å levere i dag. Det var årets lettelse eller noe.

Jeg skal feire med å sove. Sånn går det når man bruker halve natta på siste finish. Også skal jeg ta meg tid til å gå Stoltzen i morra (wow, for en belønning, freak). Deretter fortsetter det med lesing til neste eksamen. Og sånn går nu dagene.

Telle verdensproblemer..

Pr akkurat nå har jeg to store verdensproblemer å ta meg av, jeg har telt. Verdensproblemer som i; problemer som er enten så store, eller så slitsomme eller som ikke har en løsning til forskjell fra mindre problemer som dukker opp en gang i blandt, men som pleier å løse seg selv. Det vil altså si at jeg sitter med to (!) problemer som ikke løser seg selv. Litt frustrerende.

# 1 - Sokker
Ja, sokker. Du kjenner ingen som sliter sokker like mye som meg, jeg lover deg. Nesten alle sokkene jeg tar på meg har hull på helen. Hvertfall på den ene. Så jeg går mye med forskjellige sokker. De har hull selv om de er nesten nye! En skulle tro jeg kjøpte sokker med hull i fra før, sånn at jeg slapp å lage dem. Nei nei. Jeg har en uhyggelig vane med å ha ekstremt voldsomme bein. Voldsom som i at jeg bruker bena veldig hardt, hardere enn det som er helt bra. Jeg har ofte vondt i bena, for å si det sånn. Når jeg løper høres det ut som om jeg tramper bortover en sånn platting av tre. (Sånne som ofte ligger på scener eller lignende og alltid lager masse lyd når man bare går vanelig på dem). Men jeg gjør ikke det, jeg bare løper helt vanelig. Og veldig hardt. Og i følge, ja alle egentlig, så setter man ned helen før resten av foten. Riktig gange. Og vips så har jeg et stort problem, aka verdensproblem, fordi alle_hersens_sokkene_mine er hull på!

# 2 - Hjemmeeksamen
Trenger jeg si så mye overbevisende? Når jeg gikk på videregående ønska jeg meg hjemmeeksamen. Du trenger ikke spørre om jeg var litt koko. Ja, jeg var det. Hjemmeeksamen er noe av det værste som fins, bare for å ha det helt klart. Det går aldri framover, det går bakover, det går sinnsykt kjedelig og det går i frustrasjon. Målet mitt er å komme i mål.

Resten av uka har jeg planer om å vie all min tid på å løse verdensproblemer. So long..

Leave out all the rest

I dreamed I was missing
You were so scared
But no one would listen
Cause no one else cared

After my dreaming
I woke with this fear
What am I leaving
When I'm done here

So if you're asking me
I want you to know

When my time comes
Forget the wrong that I've done
Help me leave behind some
Reasons to be missed
And don't resent me
And when you're feeling empty
Keep me in your memory
Leave out all the rest

Don't be afraid
I've taken my beating
I've shed but I made

I'm strong on the surface
Not all the way through
I've never been perfect
But neither have you

So if you're asking me
I want you to know

When my time comes
Forget the wrong that I've done
Help me leave behind some
Reasons to be missed
Don't resent me
And when you're feeling empty
Keep me in your memory
Leave out all the rest

Forgetting
All the hurt inside
You've learned to hide so well
Pretending
Someone else can come and save me from myself

I can't be who you are....

Linkin Park

1 Mai

Nå er det ingen vei tilbake. Selv om det snødde 23 April, er den kalde tiden forbi. Mai er endelig her, det betyr at våren er kommer for godt og vi går mot sommer. Hvitveis, bjørk, russ og varmegrader over 10. Glade mennesker, lyse dager, lettere sinn og flere aktiviteter. Mer tid. Mer ro. Vi nærmer oss den deilige tiden av året.

Først gjenstår bare et par eksamner. Helga skal jeg bruke på å lade opp til mandag, eksamensutlevering. Jeg skal bruke tiden min til å smile, være ute, gjøre ingen ting og bruke lang tid foran speilet. Jeg skal lese noe jeg liker, jeg skal høre på masse musikk og jeg skal surfe på nettet i timesvis uten dårlig samvittighet. Jeg skal se lange filmer, spise god mat. Kose meg.

Sommerkjolene henger i skapet. De vil snart ikke henge urørt.

Etter i kveld har jeg bare én dag igjen. Jeg må bruke den så godt jeg kan.