Godt Nyttår!
torsdag 31. desember 2009
tirsdag 29. desember 2009
Den store byttedagen
Da går vi ihvertfall ikke ut og bytter gaver. Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi mennesker alltid skal være så innmari sauer av oss? Må absolutt alle gjøre ting likt hele tiden? Hvor er det blitt av den fornuftigheten vi liksom skal ha, som fordel fordi vi er mennesker, som forteller oss litt mer om tingenes tilstand og hva som er lurt og ikke lurt. Det er ikke lurt at absolutt alle tenker pålikt at; "I dag er butikkene åpne, og det er sikkert ingen andre som har tenkt på det. La oss dra og bytta halvparten av det vi fikk til jul som vi uansett var missfornøyde med." Bortskjemte som vi er her i Norge, så er det faktisk sånn at mange bytter gaver bare fordi de ikke likte dem. "Det var ikke helt min farge". Ok jeg skjønner størrelse og like ting og sånn. Men alt det der; "det var ikke akkurat en sånn jeg ønska meg"- fjaset kunne vi klart oss uten.
Jeg skal kanskje bytte én gave, og ikke noe mer. Og det er kun av praktisk årsaker. Og det var ikke i dag. Det sto køer så langt øyet rakk inn til den lille byen min her på østlandet i dag. Lange køer altså. Av folk som ikke har sett butikkenes lys på fire dager. Uff så trist da, at vi endelig kunne ta litt fri fra hverdagen. Være hjemme, kose oss med familie, venner og masse god mat. Og kanskje, hvis man virkelig skulle ta av i fridagene, ta en tur ut på tur i snøen og nyte ferien slik som vi alltid gjorde i gamledager. Da frisk luft og skog var noe av det viktigste for den gjennomsnittlige barnefamilie. Det var gode tider det. Nå får folk nesten klaus av ikke å bruke bankkortet sitt minst én gang til dagen. Det gjelder å holde seg i aktivitet vettu, løpe gjennom minst to butikker hver dag er god trim. Dessuten må vi jo alltid ha noe godt som inneholder sukker liggende i kjøkkenskapet. Noe å kose seg med når man setter seg ned for å tilbringe 6 timer foran en skjerm.
Neida. Ferie er fint det. Og ja, det ER lov å kose seg litt ekstra nå i jula. Halve befolkningen har jo som nyttårsforsett å bli bestevenn med mølla i januar uansett. Så vi skal ikke ta det så tungt at vi tar inn noen få ekstra kilo akkurat nå i jula. Bare få unna vanen så fort hverdagen setter igang igjen.
Det er to ting jeg setter virkelig pris på med juleferie; betraktelig flere timer med søvn per formiddag, og det å ha tid til å treffe familie og venner igjen. Når man først er på den riktige siden av landet er det fint å kunne treffe alle de man ser alt for sjelden etter at folk skiller veier med studier og slikt. Og jula er jo den tiden alle kommer tilbake til basene og er innen rekkevidde for besøk. Det er kos, og jeg skal bruke resten av den lille ferien min på å, på en eller annen måte, treffe flest mulig folk på minst mulig tid.
Nå er det tid for mat og film kjenner jeg. Har man snudd døgnet, så har man snudd det. Og det passer ypperlig for oss B-mennesker å endelig kunne følge naturlig rytme. Tenk så mye vi sliter med til hverdags da.
Jeg skal kanskje bytte én gave, og ikke noe mer. Og det er kun av praktisk årsaker. Og det var ikke i dag. Det sto køer så langt øyet rakk inn til den lille byen min her på østlandet i dag. Lange køer altså. Av folk som ikke har sett butikkenes lys på fire dager. Uff så trist da, at vi endelig kunne ta litt fri fra hverdagen. Være hjemme, kose oss med familie, venner og masse god mat. Og kanskje, hvis man virkelig skulle ta av i fridagene, ta en tur ut på tur i snøen og nyte ferien slik som vi alltid gjorde i gamledager. Da frisk luft og skog var noe av det viktigste for den gjennomsnittlige barnefamilie. Det var gode tider det. Nå får folk nesten klaus av ikke å bruke bankkortet sitt minst én gang til dagen. Det gjelder å holde seg i aktivitet vettu, løpe gjennom minst to butikker hver dag er god trim. Dessuten må vi jo alltid ha noe godt som inneholder sukker liggende i kjøkkenskapet. Noe å kose seg med når man setter seg ned for å tilbringe 6 timer foran en skjerm.
Neida. Ferie er fint det. Og ja, det ER lov å kose seg litt ekstra nå i jula. Halve befolkningen har jo som nyttårsforsett å bli bestevenn med mølla i januar uansett. Så vi skal ikke ta det så tungt at vi tar inn noen få ekstra kilo akkurat nå i jula. Bare få unna vanen så fort hverdagen setter igang igjen.
Det er to ting jeg setter virkelig pris på med juleferie; betraktelig flere timer med søvn per formiddag, og det å ha tid til å treffe familie og venner igjen. Når man først er på den riktige siden av landet er det fint å kunne treffe alle de man ser alt for sjelden etter at folk skiller veier med studier og slikt. Og jula er jo den tiden alle kommer tilbake til basene og er innen rekkevidde for besøk. Det er kos, og jeg skal bruke resten av den lille ferien min på å, på en eller annen måte, treffe flest mulig folk på minst mulig tid.
Nå er det tid for mat og film kjenner jeg. Har man snudd døgnet, så har man snudd det. Og det passer ypperlig for oss B-mennesker å endelig kunne følge naturlig rytme. Tenk så mye vi sliter med til hverdags da.
torsdag 24. desember 2009
onsdag 23. desember 2009
For en dårlig dag...
Dette har desidert vært den værste lillejuleaften jeg har hatt noen gang. Alt har gått galt i dag, noe som har gjort sitt på humøret. Men jeg har da endelig kommet meg hjem og kan sette meg ned og vente på julaften.
Hele den haugen med ting jeg skulle gjøre før jul, den lista med ting jeg har hatt hele desember på å gjøre, den ble liksom ikke helt ferdig. Hurra for ting i siste liten. Det var bare det at i dag hadde jeg litt liten tid igjen. Og når man har dårlig tid så stresser man. Og jeg er av de personene som stresser mye når jeg først stresser. Jeg har stort sett løpt rundt i huset i hele dag, for ferdig skulle jeg jo bli. Og jeg ble så godt som ferdig altså, fikk pakka alt jeg trengte og vaska og rydda litt før jeg dro. Til og med plantene fikk stell.
Men det var bare det at når jeg skulle dra, så fant jeg ut at jeg hadde et helt flyttelass å dra på. Og det er jo ikke sånn særlig bra for lille meg som skal rekke bussen og må komme seg gjennom metervis med snø med en trillekoffert. Huff. To store bagger hadde jeg i tillegg, fulle av julegaver. Det var noen som fant ut at det hadde vært fint å sende med gaver til folk på østlandet med meg. Jada, sier jeg, det går jo bra det - skal jo samme vei. Det gjør ikke det vettu. Ikke bare var det mange pakker, de var store og tunge også. Så en skulle trodd jeg hadde løpt maraton når jeg endelig kom meg til bussholdeplassen. Og heia for trafikken i Bergen når det er snø - bare kaos som vanlig. Men lang historie kort: jeg kom meg på toget, i veldig dårlig humør vel og merke, og jeg fikk med meg nesten alt. Der ble jeg sittende ved siden av en svært utolmodig jente som skulle hytta eller noe med familien. Ho satt å stappa i seg sjokolade og potetgull så mye at det var til å bli kvalm av, og spurte hele tiden hvor langt det var igjen. Jeg mener, jenta var sikkert over 25 år! Kjempefin togtur.
Én viktig ting hadde jeg glemt. Gavene til tanter og onkler. De står igjen i kjøleskapet! Jeg som har brukt hele desember på å lage de bra, også klarer jeg å glemme de! Skuff altså, kunne jeg ikke heller bare glemt nøkkelen eller noe.
Så nå etter en laaaaaaang togtur over fjellet og levering av gaver rett etterpå, er jeg endelig hjemme. Men det har vært en ganske elendig dag (sympati mottas med takk). Er vel mest fordi jeg er helt utslitt fra hele desember egentlig. Men det skal jeg gjøre noe med nå - for i morgen er det jul, Askepott og ingen sure miner!
Hele den haugen med ting jeg skulle gjøre før jul, den lista med ting jeg har hatt hele desember på å gjøre, den ble liksom ikke helt ferdig. Hurra for ting i siste liten. Det var bare det at i dag hadde jeg litt liten tid igjen. Og når man har dårlig tid så stresser man. Og jeg er av de personene som stresser mye når jeg først stresser. Jeg har stort sett løpt rundt i huset i hele dag, for ferdig skulle jeg jo bli. Og jeg ble så godt som ferdig altså, fikk pakka alt jeg trengte og vaska og rydda litt før jeg dro. Til og med plantene fikk stell.
Men det var bare det at når jeg skulle dra, så fant jeg ut at jeg hadde et helt flyttelass å dra på. Og det er jo ikke sånn særlig bra for lille meg som skal rekke bussen og må komme seg gjennom metervis med snø med en trillekoffert. Huff. To store bagger hadde jeg i tillegg, fulle av julegaver. Det var noen som fant ut at det hadde vært fint å sende med gaver til folk på østlandet med meg. Jada, sier jeg, det går jo bra det - skal jo samme vei. Det gjør ikke det vettu. Ikke bare var det mange pakker, de var store og tunge også. Så en skulle trodd jeg hadde løpt maraton når jeg endelig kom meg til bussholdeplassen. Og heia for trafikken i Bergen når det er snø - bare kaos som vanlig. Men lang historie kort: jeg kom meg på toget, i veldig dårlig humør vel og merke, og jeg fikk med meg nesten alt. Der ble jeg sittende ved siden av en svært utolmodig jente som skulle hytta eller noe med familien. Ho satt å stappa i seg sjokolade og potetgull så mye at det var til å bli kvalm av, og spurte hele tiden hvor langt det var igjen. Jeg mener, jenta var sikkert over 25 år! Kjempefin togtur.
Én viktig ting hadde jeg glemt. Gavene til tanter og onkler. De står igjen i kjøleskapet! Jeg som har brukt hele desember på å lage de bra, også klarer jeg å glemme de! Skuff altså, kunne jeg ikke heller bare glemt nøkkelen eller noe.
Så nå etter en laaaaaaang togtur over fjellet og levering av gaver rett etterpå, er jeg endelig hjemme. Men det har vært en ganske elendig dag (sympati mottas med takk). Er vel mest fordi jeg er helt utslitt fra hele desember egentlig. Men det skal jeg gjøre noe med nå - for i morgen er det jul, Askepott og ingen sure miner!
tirsdag 22. desember 2009
Bare én dag igjen i dette kaoset
Jeg skal klare å holde ut én dag til på jobb før jeg også endelig kan ta julefeie og sette kursen mot mitt kjære østland. Det skal i grunnen bli litt deilig å komme hjem til jul. Til en by der folk er vant med å ha snø hver vinter, og dermed vet hvordan man skal kjøre på den. Det vet ikke folk her i Bergen. Det er totalt kaos hver eneste dag. Alltid en eller annen gjøk som overvurderer forholdene og kapasiteten på bilen sin. Da går det dårlig vettu, spesielt når de setter seg fast i en rundtkjøring eller noe, og sperrer for trafikken alle veier. Da er vi som sitter på en eller annen buss, midt i den eviglange køen på vei til jobb, kjempefornøyde. Min fem minutters busstur til jobben tar når minst en halvtime hver dag. Det er ille.
Det er likemye kaos i butikkene da. Jeg skjønner ikke hvorfor i all verden folk alltid må vente helt til de siste dagene med å handle disse julegavene. Halo, dere har hatt hele høsten på dere! Og selv de som ikke gidder å begynne med gavene kjempetidlig klarer da å bruke desember måned til å få det unnagjort. Men aldri så mange dager folk har på seg, så klarer de fint å vente til bittelillejulaften før de starter. Mannfolka det, som regel. Som er litt for mye optimister når det kommer til hvor enkelt det skal bli. Det er ikke enkelt faktisk. Man kan ikke gå inn i en butikk å forvente at de har akkurat det du tenkte på, på bittelillejulaften! Da er vi utsolgt. Nemlig fordi så mange andre, litt mer gjennomtenkte folk, alt har vært å spurt etter det samme og tømt lageret. Så blir de litt smådesperate da, disse julegavesinkene, og prøver å finne en god erstatning. Den er heller ikke så lett å få tak i, da alle de som var litt senere enn de tidlige julegavehandlerne alt har gått for plan B og tømt detta lageret også. Ser dere hvorfor planen om å kjøpe alle julegavene på 3 timer på bittelillejulaften kommer til å gå i vasken? Den gjør det.. og hva lærer vi av det? Ingen ting. Folk har glemt at det var en dum idé året etter og går i den samma fella da også. Kjempebra. Bare ikke kom med det dårlige humøret deres, som dukker opp fordi dere endelig har skjønt hvorfor folk stresser til jul, og øs det utover på oss stakkarer som står bak disken. Vi gjør så godt vi kan vi, men folk kan skylde seg selv når de er for sent ute altså.
Det er likemye kaos i butikkene da. Jeg skjønner ikke hvorfor i all verden folk alltid må vente helt til de siste dagene med å handle disse julegavene. Halo, dere har hatt hele høsten på dere! Og selv de som ikke gidder å begynne med gavene kjempetidlig klarer da å bruke desember måned til å få det unnagjort. Men aldri så mange dager folk har på seg, så klarer de fint å vente til bittelillejulaften før de starter. Mannfolka det, som regel. Som er litt for mye optimister når det kommer til hvor enkelt det skal bli. Det er ikke enkelt faktisk. Man kan ikke gå inn i en butikk å forvente at de har akkurat det du tenkte på, på bittelillejulaften! Da er vi utsolgt. Nemlig fordi så mange andre, litt mer gjennomtenkte folk, alt har vært å spurt etter det samme og tømt lageret. Så blir de litt smådesperate da, disse julegavesinkene, og prøver å finne en god erstatning. Den er heller ikke så lett å få tak i, da alle de som var litt senere enn de tidlige julegavehandlerne alt har gått for plan B og tømt detta lageret også. Ser dere hvorfor planen om å kjøpe alle julegavene på 3 timer på bittelillejulaften kommer til å gå i vasken? Den gjør det.. og hva lærer vi av det? Ingen ting. Folk har glemt at det var en dum idé året etter og går i den samma fella da også. Kjempebra. Bare ikke kom med det dårlige humøret deres, som dukker opp fordi dere endelig har skjønt hvorfor folk stresser til jul, og øs det utover på oss stakkarer som står bak disken. Vi gjør så godt vi kan vi, men folk kan skylde seg selv når de er for sent ute altså.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
