Påske

Visst er det påske. Ferie hjemme hos min kjære mor da. Det er koselig. Deilig å slappe helt av, få mat servert, slippe å ta ansvar. Ha noen andre som aktiverer deg, uten at du trenger komme på noe selv. Jeg begynner snart å kjede meg, men enn så lenge skal jeg nyte stillheten. Roen.

Ro er det kanskje ikke. Været. Det stormer ute. Sludder. Masse vind og masse snø-regn, kaldt og guffent. Vi sitter her inne i det gamle huset og kjenner trekken. Jeg har satt meg bak en vegg jeg. Ullsokker på bena og kortermet genser. De fleste vil nok kalle det kaldt. Jeg kaller det behagelig. Det blir ingen påskesol sier værmeldingen, men påskepynten er fremme likevel. Lager stemning. Også har vi sjokoladekake i kjøleskapet.

Pusen har vært i slosskamp. Nå kan han knapt gå. Bare ligger helt stille i smerter. Han kommer seg snart, sier jeg. Holder oss i det minste ikke våkne om natten lengre. Det er det regnet som gjør. Gammelt lytt hus jeg bor i. Med masse lyder. Om natten lager huset nattlyder. Og utenfor sildrer regnet langs takrennene. Drypp drypp. Også tuter uglene. Det minner om en gammel krim. Påskekrim skal det bli. Det er jo alltid høydepunktet ved ferien. De gode gamle; Poirot og Miss Marple. Samt noen nye, actionfylt krimdrama. Spennende det også.

I dag klikka pcen min igjen. Men det er lenge siden forrige gang. Jeg har bestemt meg for å kjøpe ny. Til sommeren kanskje. Orker ikke ha en pc som holder på sånn. Kravstor kanskje, eller ikke. Da skal jeg sikkerhetskopiere da, hele påsken. Mens været holder på som værst og påskeliljene blomstrer. Det blir jo påske likevel.

Tegn på...

..vår. Vårtegn i fra Bergen. Her kommer den nemlig ikke med solen.

Beslutninger

De sier at det å ta en beslutning er en prosess som krever at man tenker gjennom flere ting før man til slutt besemmer seg. Man vurderer alternativer opp mot hverandre, og ser på aktuelle utfall og konsekvenser. Derfor tar jeg meg i å stusse litt over alle de rare valgene folk tar. Hva tenker de egentlig med? Hvordan klarer de å resonnere seg fram til et slikt utfall? Tenker de i det hele tatt på andre alternativer?

- Jeg skal ha denne som gave. Du må ta av prislappen.
- Vil du jeg skal pakke den inn for deg kanskje?
- Nei. Men jeg må ha med litt papir.
- Litt sånn papir?
- Nei. Ikke det. Jeg vil ha det andre. Det på den store rullen. Det var finere.
- Jaha.
- Men bare litt. Det må være lite. Jeg har ikke en saks eller noe sånnt, så det må være enkelt å pakke inn.
- Sånn da?
- Ja. Det må gå kjapt. Eller nei. Vet du hva. Jeg har ikke tid til å pakke det inn selv. Du må gjøre det.
- *Sukk*. Selvfølgelig kan jeg det. Fornøyd?
....ikke egentlig. Hvor er logikken i det der? Mer jobb for meg? Klarer du rett og slett ikke bestemme deg før du allerede har ombestemt deg?

- Hei. Hvem er best av disse?
- Hmm, jeg antar at det er den. Vil du at jeg skal undersøke det nærmere?
- Ja, jeg vil jo helst vite hvem som er best da. Det er litt viktig for meg.
- Ja.
- Men jeg tror jeg bare vil sette meg ned å se litt på dem selv jeg. Takk for hjelpen.
- Jo versogod.
For den hjelpen du ikke fikk... Herlighet.

- Har du sånn vanlig almanakk?
- Nei, men jeg har en sånn bok du kan skrive i selv. Dag for dag liksom..
- Åja. Hmm. Ja, men da tar jeg heller det.
Halo. Det er to helt forskjellige ting. Da skjønner jeg plutselig hvordan enkelte folk kan gå inn i en butikk etter en bestemt ting, for så å komme ut igjen med noe helt annet.

Også har du alltid blondinene da. De kan kanskje ikke for noe for sin ulogiske tankegang stakkars.
- Ja, også sa jeg til han at jeg vurderte å begynne å røyke da.
- Hvorfor sa du det?
- Nei, jeg vet ikke. Følte bare litt for å si det liksom. Og han liksom, æsj liksom, og sa at da ville han ikke være sammen med meg mer liksom.
- Hæ sa han det!?
- Ja! Og jeg mener, hvorfor ikke liksom. Det er jo samma det om jeg vil begynne å røyke eller ikke. Du han kompisen din røyker jo? Kan jo ikke skade så mye som folk skal ha det til.
- Ja, men han er i ganske god form sånn ellers da, så det er jo ikke så farlig for ham.
- Nei, nettopp.

Folk er så dumme av og til. Det er til å bli fasinert av tankegangen deres. I hvertfall når de tenker den høyt.

I et nøtteskall

I dag ble Bergen Bergen igjen. Helt seg selv til det fulle. Nå har det skjedd, vinteren har offisielt regna bort. Jeg har tro på at vi en og annen gang kan få litt snøfall, men store stygge vinteren selv synger på sitt siste vers. Kanksje til og med siste refreng.

Ja, det regner i Bergen. Og folk som har hata denne lange og kalde og snøfylte vinteren. Vi slapp i det minste unna regnet for et par måneder. Det er jo ikke bare bare det. Takke meg til snø når vi har regn. Og folk er hysteriske. Alle har tatt fram regnjakka igjen, paraplyer og bærer den typiske minen om at "æsj det regner masse, alt er vått og kaldt og jeg må passe på å tenke mest mulig praktisk resten av dagen". Ja Bergen, dere kan slutte å koke vannet, men pass på å bruke høye støvler. Bryggen kommer til å flyte over om kort tid. Dette er Bergen i et nøtteskall.

Oppgaven fullført

Hele tiden er det noe på vent som skal gjøres. Og hele tiden ser du at tiden egentlig ikke strekker til. Men så, på en av de heller merkelige måtene, så løser det seg og du rekker dead-line i siste liten, stabelen av oppgaver synker og du kan begynne å puste igjen.

Dette er en helt vanlig uke, akkurat som alle andre uker. Jeg må ha stress jeg. Jeg må ha fullt av ting å gjøre for å i det hele tatt fungere. Effektivitet kommer ikke av seg selv, det må masse press og dårlig tid til. Alt ordner seg jo til slutt, pleier jeg å si. Det gjør jo det.

Så hvorfor er jeg stressa da? Hvorfor har jeg gått rundt med leamus på øyet i over en måned!? Og i går fikk jeg faktisk leamus på haka. På haka! Og legen sier det skyldes stress. Halo.. jeg rekker jo alt jeg skal. Jeg har tid til å se på TV, sove til 9 om morran tre dager i uka, og jeg rydder meg tid til kos og gøy når som helst.

Kan det kanskje være en annen grunn? Hvorfor får man leamus egentlig?

Nå er i det minste ukas viktigste gjøremål allerede gjort. Litt har jeg spart, sånn at jeg får spredd det utover helga. Hva ellers skal man gjøre på midt på dagen? Se på film da? Hele tiden? Eller sitte å glo... Er det noe jeg ikke klarer (bortsett fra alt som har med blod å gjøre, dette kommer jo i en egen kategori) så er det å kjede meg.

Så. Konklusjonen ligger vel på at jeg har alt for lite å gjøre. Og at en påskeferie nå ikke akkurat var det første jeg ønska meg.