Godt Nyttår!

Da var 2010 allerede kommet til sin siste dag. Jeg skjønner ikke hvor tiden ble av, men jeg sitter likevel igjen med masse glede og opplevelser gjennom året. Ikke så alt for mange sorger i grunnen, bortsett fra at jeg heller ikke i år ble et bedre menneske, eller klarte å oppfylle alle mine nyttårsforsett. Ja ja, gjort er gjort, spist er spist, og vi smiler og vinker og takker for det gamle. Måtte 2011 bli et like godt år.

Godt Nyttår!

Bildet er linket

Romjulsdrøm

En skulle vøri fire år i romjul. Og det er faktisk helt sant. Juletiden var helt magisk før. Ikke bare var den magisk, egentlig så var den relativt lang også. Enda har jeg det liksom for meg at romjula er kjempelang. At det er masse masse dager å ta av, og masse masse tid til å bare gjøre det man har aller mest lyst til. Jeg ser liksom for meg at det er sånn omtrent to uker mellom jul og nytter.

Så jeg har på en måte fått noen slag i trynet de siste årene, når det gang på gang demrer for meg at det faktisk bare er én uke. Ikke mer. Og at den lille uka går rimelig fort. Jeg lurer på hva det kommer av? Før var det riktignok ingen jobb å ta av, men dagene føltes lengre og mer innholdsrike. Vi kunne for eksempel være en hel dag ute i snøen, for så å komme inn og se en julefilm på TV, og til slutt rekke enda et juleselskap. Vi rakk til og med å pynte oss før vi dro. Jeg tror jeg vil velge å skylde på speilbruken. Tiden føles selvfølgelig kortere, man skal ha mer gjort, og man bruker mer tid på ting. Men speilbruken er nok den største årsaken. Når man er fire år går det ikke akkurat i sminke og oppsatt hår.

Men realiteten ligger nå her og venter på at jeg skal hoppe inn i den likevel. Romjula er over om to dager, og alt jeg hadde drømt om å få tid til, må jeg smått innse at ikke kommer til å bli oppfylt. Tre, eller nesten fire, dager med ferie var det jeg fikk denne julen. Noen må jo stå bak disken å ta imot alt som skal byttes igjen nemlig. Så det er bare å komme seg tilbake til byen og jobben og snøkaoset. Det er da enda godt universitetet ikke begynner på igjen før lenger uti januar en gang.

Men, du vet hva de sier; nytt år, nye muligheter. Jeg ønsker meg at 2011 skal ha ekstra masse tid. Gjerne 26 timer i døgnet. Det hadde vært akkurat perfekt. Mer tid uten å slite seg ut, men samtidig akkurat nok til at man får unna de små tingene som hoper seg opp. Eller ikke gjøre de små tingene, men heller sitte med bena på bordet en time etter jobb før man må legge seg. Eller lese en bok. Eller se tv-serier på internett. Akkurat nok tid. Jeg gleder meg allerede!

Risikosport på høyt plan

Å være kunde i julerushet nå om dagen er risikosport det. No kidding. Jeg kan, med svært liten prosent selvfølgelig, men dog, på en måte forstå hvorfor annenhver kunde blir sur for den minste ting. De går jo tross alt gjennom mye stress og press. Og antageligvis er vi som står bak disken en smule mindre hyggelig enn ellers. Faktisk er det sånn at vi er tikkende bomber som kan eksplodere når som helst.

Julerush er stress, kav og mas fra ende til annen. Det er Texas, Kansas, Las Vegas og Sverige på én gang. Og lunsjpause? Det har vi ikke sett. Vi blir spurt om de mest idiotiske ting, og er det noe vi ikke har så er det liksom vår skyld. Hva med å skylde på en av de 50 foran deg i køen som stakk av med det siste eksemplaret. Ser dere ikke at det er julegavehandel på gang, og vi blir utsolgt på et blunk?

Men tikkende bomber ja. Tenk deg at du ikke har spist på 6 timer. Du har heller ikke fått muligheten til å gå på do. De fire smertestillende du tok rett før jobb er på vei ut av kroppen, som igjen tilsier smerte i nylig operert fot. Hodepinen kommer snikende. Og om ikke jeg bare kan løpe ned på lageret og sjekke sånn helt for sikkerhets skyld om kanskje muligens vi har ett eksemplar igjen? Det kan jo være at det er feil på dataen og at det faktisk ligger noe der nede. Og om ikke jeg kan gjøre det så raskt som mulig, for kunde har nemlig litt dårlig tid og liker ikke vente. Og et nei tas ikke for et nei.

Jeg mener, når du får kjeft av kundene fordi de mener vi er frekke i kjeften (og her er det snakk om minimal frekkhet tross forholdene), så har de virkelig ikke tenkt seg så godt om altså. Spesielt ikke når de spør på sidelinjen. Åh, sidelinjen. Den værste siden av alle i Norli's kassaland. Der hvor kundene som ikke gidder å stille seg bakerst i køen, heller kommer opp på siden av kassaland, og spør rett ut om det de lurer på, mens du står og pakker som en gal for en annen kunde, og forbanner det hersens papiret som har satt seg fast i rullen igjen! Også forventer de faktisk at vi skal forlate køen og vie all vår tid til det de spør om. (Men har du ikke en data du kan se på da? Kan du ikke være med meg bort og vise hvor den står? Hva koster den da?)

Ser vi ut som om vi er levende leksikon eller? Jeg har prisen på et hundretalls bøker i hodet, og tittel og antall på enda et par hundre. Det er ikke hverdagskost selv om vi jobber i vår kjære bokhandel fast, engang. Prisskannere, hva er det? Kan de ha den på andre siden da? Hvorfor kan du ikke svare meg bedre?

Nei. Nå er jeg skikkelig lei, selv om det er bitte lille julaften. Customers of the mall, be aware! Å handle disse siste dagene kan regnes som risikosport, for du kan aldri vite når en av bombene går av. Byttekort?

Om dusjen og andre vann-tekniske ting

Jeg har gjennom årenes løp gjort meg erfaringer som sier meg at jeg overhode aldri burde oppholde meg på et bad. Det er i og for seg lettere sagt enn gjort, da badet kanskje er det rommet man trenger absolutt mest. Jeg mener, hvem kjøper et hus uten bad? Utedo er ikke lenger in.

Anyhow. Jeg kan med hånden på hjertet innrømme at i de tre stedene jeg har leid tak over hodet, de siste fire år, så har alle stedene lidd tap av en stk vaskemaskin. Jeg har altså opplevd at vaskemaskinen har gått på alle (!) stedene. Tilfeldigheter? Man kan jo få sine tvil. Særlig siden tørketrommelen også røk på det ene stedet. Jeg tror jeg rett og slett har et eller annet ved meg som sender svært dårlige vibber til disse tekniske dingsene vi stort sett har på et bad.

Nå har dusjen blitt ødelagt også. Det vil si; hele dusj-stativet, eller hva-det-nå-heter, bare datt ned en dag. Også sto vi der da, jeg og min kjære samboer, og tenkte at nå får vi enda en sak vi må fikse. Og at det var best vi fiksa det selv, siden vi tross alt forstyrrer huseieren vår mer enn normalt fra før (jfr. vaskemaskin og tørketrommel, pluss pluss). Løsningen ble superlim. Vi er da studenter, og man tager hva man haver sant? Så vi lima hele driten på plass igjen, jubla litt inni oss, og lata som ingen ting.

Hadde det bare vært med det så, men så må jo mine dårlige vibber slå inn igjen. Typisk. Vi fikk nemlig ny varmtvannstank i forrige uke. Omtrent samtidig som dette, så begynte det superbra superlimet å synge på siste verset. Og typisk nok, så må det skje en klinsj akkurat i dette byttet. Det startet mer eller mindre uskyldig med at vi ikke lenger hadde varmvann i dusjen. Vi dusja altså kaldt i fem dager. Fem dager pluss vinterkulde er lik ikke gøy. Veldig mildt sagt. Og dermed var det liksom ingen annen råd enn å ringe vår kjære huseier, som for øvrig bor i et eller annet syndenland til vanlig, og helst sender sønnen sin for å ordne opp. Og sønnen kom han. En søndags kveld. Inn i stua vår på sokkelesten, flinke gutten, og så trampa han inn i dusjen vår for å sjekke om vi virkelig hadde så kaldt vann som vi skulle ha det til.

Har jeg nevnt at vi har veldig stor dusj? Og at du virkelig må gå inn i den for å skru den på. Ikke noe enkelt dusjkabinett her i gården nei. Vel, lang historie kort. Hele dusjen raste selvfølgelig sammen i det gutten skrudde på det iskalde vannet. Og der sto han da, og vasket sokkene sine i kaldt vann, med en dusj som plutselig var i fem deler. Og jeg og min kjære samboer grein som aldri før, for vi klarte nesten ikke holde latteren tilbake.

Sønnen til huseier bare labba ut igjen han altså, og etterlot seg et spor av sølete vann gjennom hele leiligheten (hadde vel ikke byttet sokker på en uke eller noe). Og så gjorde han litt justeringer med blandebatteriet, så nå kan vi koke potetene i dusjen. Oh joy! Og jeg har fortsatt en dusj som er i flere deler og som ikke vil la seg lime med superlim. Gode ideer mottas med takk.

Mitt budskap i julen

Speilvendt har satt i gang et prosjekt om å lage en film satt sammen av budskap til julen. Og her er mitt bidrag til filmen;



Det er ikke noe bestemt grunn til at dette er mitt budskap, men det passer veldig godt inn sammen med all den dårlige samvittigheten som kommer ekstra godt fram i julen, som Kim Arne bak Tankefjas har skrevet et innlegg om. Kanskje kan vi gjøre noe med dette?