Ja, jeg er en blogger...

Jeg må si jeg alltid har tenkt at blogging er teit. Det vil si alltid helt til nå i høst, hvor jeg fant at det faktisk er ganske kult. At blogging rekker ut til ganske mange mennesker og nesten har blitt et eget sosialt nettverk. Og det synes jeg er litt kult, så til slutt måtte jeg ta tak og opprette en egen blogg. Ok blogspot er kanskje ikke "drømme bloggen", men det duger inntill videre. Det må nesten bare det for jeg har ikke akkurat mye tid til overs for å lage en helt fra bunnen av. Men det kommer nok... en gang...

Ok. Da er jeg igang med mitt første innlegg som jeg bare har 10 min på å skrive, før jeg må logge av. Her har jeg tenkt å putte inn (eller ut for den saks skyld) alt det rare som dukker opp i hverdagen min, og forsåvidt i mange andres. Det må finnes et sted hvor mine tanker og meninger om alt dette kan få spillerom også. Så det stedet skal bli her. Dette skal rett og slett bli en ubetydelig blogg om rare hverdagsting som jeg har behov for å skrive ned. Ikke at noen egentlig trenger å lese det. Bloggen har jo forsåvidt gjort oppgaven sin bare den lagrer notatene mine. Det må bare settes på trykk et sted - dagbok er gammeldags.

Så da er jeg i gang da. Nå skal nettet endelig fylles med masse dype, ubegrunnelige og til tider absurde ideer, tanker og meninger :) Og jeg gleder meg. Jeg skal rett og slett åpne opp en del av min sjel med omverdnen, uten å blottlegge personligheten. Det er noe av det fine med nettet, du kan være deg selv på en annen måte, hvis du har behov for det. Og det her skal bli meg...