Trøtt og kaldt og rart

Eksamen er det som sitter lengst fram i hodet mitt om dagen. Eller, det føles ut som det sitter lest fram, jeg er faktisk ikke helt sikker på hvor viktige tanker er plassert i hjernen. Men ordet er i hvertfall i høyeste prioritet i mine tankerekker. Bak ordet eksamen kommer ord som "situasjonsbestemt ledelse", "motivasjon", "konflikt" og "utbrenthet". Jeg leser altså til eksamen. Og for sånn ca første gang siden Mai i år, må jeg stå opp før hanen galer, hvilket vil si alt for tidlig for mitt B-mennekse behov (Halo, morninger er til for å sove på, det er kvelden man skal være våken. Verden har misforstått!).

Så jeg svirrer rundt i min egen trøtte verden, og oppdager stadig at det er ting jeg burde kunne som ikke står i pensum. Jeg hadde glemt hvordan livet på lesesal var, og jeg hadde definitivt glemt at vi brukte så mye tid der. Og jeg hadde selvfølgelig glemt hvor masse klementiner det går. Men jeg er fortsatt trøtt.

Og sånn i tillegg så er det kaldt. Guffent og ekkelt å gå ut døra om morgenen og kjenne at kulda slår mot ansiktet, sniker seg inn mellom skjerfet og halsen, og legger et iskaldt omslag rundt lårene. Hei vinter! Og ja, jeg liker kulde fremfor varme jeg altså, men det er som regel fordi jeg har diverse taktikker for å oppholde meg i ekstremkulde. Sånn som å bevege meg svært fort. Det er ikke rart jeg alltid må løpe til bussen, det ligger jo i vanene jeg innarbeider hver vinter. Men så er det det faktum at jeg kan kalles bevegelseshemmet om dagen.

Krykkene er kastet, men det betyr ikke at foten min er fullt brukelig. Den er faktisk bare halvt brukelig. Og det ser folk (du kan kalle meg paranoid), folk glor. Og er det rart? Jeg er jo rar. Jeg er blitt en sånn freak som halter på et ben. En sånn en som ikke fungerer som vanlige folk. Jeg får assosiasjoner til folk som bare har ett ben, og som lukter ekkelt, og som må ha spesialbehandling, og som alle ser på (uten å legge skjul på det selvfølgelig) og tenker; "jøss, hva er gæærnt med hun a? Freeeak!"

Jada, hverdagen min er kjempefin. To uker igjen nå, så skal jeg endelig få tid til å begynne litt normalt liv. Få tid til alt. Og komme i julestemning. Og bake julekaker. Og til slutt; Jeg deltar i konkurranse hos Carolines Verden. Der kan jeg vinne et gavekort på en CEWE Fotobok fra Japan Foto. Om jeg også hadde vunnet en fin liten gave, er jeg sikker på at vinteren blir fin også i år. Nå er det bare å bli ferdig med eksamen først.