Nytt år er stilletid

Egentlig er januar en relativt god måned. Selvfølgelig er det tilbake til hverdagen og inn i et nytt år, som i og for seg fører til mas, men samtidig så er januar måneden etter alt julestresset. Julestresset som nå de senere år varer fra 1 november til 31 desember. Det vil si to hele måneder med stress og rush det. Putt inn eksamenstid og julejobb inni alt dette, og du får den ultimate oppskriften på hvordan bruke den siste tiden av året på å slite seg ut. Første januar, alias første nyttårsdag, er altså den beste dagen i året. En obligatorisk fridag der man slipper å stå opp tidlig, eller gå ut av huset i det hele tatt.

For første gang på mange mange år, eller kanskje første gang i det hele tatt, brukte jeg hele første nyttårsdag på å bare se film og spise god mat. Det var det eneste som skjedde den dagen, og det var den perfekte starten på året. Foruten julehelgen har jeg jobbet hver eneste dag, fra lunsj til kveld (22-tiden altså) stort sett, og nyttårsaften med. Så første nyttårsdag var en fridag uten like. Avslapping på høyt nivå.

Nå har jeg én uke ferie før hverdagen setter inn for fullt igjen. Den skal brukes til det jeg kaller stilletid. Det vil i korte trekk si; å gjøre ingen ting. Hvertfall ingen ting fornuftig. Jeg skal sove lenge. Kose meg med en bok. Se film. Spille piano. Også skal jeg lære meg mitt nye kamera. Jeg har i to år ønsket meg veldig et speilreflekskamera, og endelig i år (eller i fjor selvfølgelig), fikk jeg det jeg ønsket meg. Så nå er jeg stolt eier av et av Canons nybegynnerkameraer; EOS 500D. Og med økt kunnskap om et bra kamera, skal det selvfølgelig bli mer og bedre bilder på bloggen.

Til dette nye året, som vi nå kaller to tusen og elleve, har jeg ikke satt opp noen nyttårsforsetter. Det vil sikkert ligge noen tanker bak i hodet mitt, og jada, også dette året satser jeg på å bli et bedre menneske, men det er ikke noe poeng å skrive ned noe konkret. Jeg klarer ikke følge dem uansett. I stedet tenker jeg meg at jeg kan ønske i mitt stille sinn hvordan ting vill bli. Og at jeg skal bli flinkere til å tenke mer på meg selv, og mitt eget ve og vel. Det er viktig. Vi sliter oss så alt for fort ut, fordi vi hele tiden skal strekke til overalt. Unødvendig i grunnen. Samfunnet kan dette sammen av mindre.

Nei. Vi får satse på å forsette som før, bare ikke slite oss like mye ut. Være snille mot andre og ta vare på oss selv. Planlegge reiser som aldri blir noe av, drømme om å ha så mye penger at vi kan kjøpe ny bil. Gå fjellturer. Ake. Sole oss i parken. Det er jo straks sommer, kjenner jeg tiden rett.