In a moment...

De er ikke engang helt gjennomvåte. Det hadde jeg ikke regnet med. Ikke enda, men de blir det snart. Skoene klarer aldri å holdet vannet unna. Eller det er kanskje jeg som ikke klarer å holde vannet unna. Jeg som er så vågal, selv om jeg vet så alt for godt. Hvem trenger støvler. Vanntette sko, når de fineste, de beste, er de jeg vil ha i dag. I dag vil jeg ha tøyskoene. I regnet.

I told you to be patient....

Uten paraply. Men det gjør ikke lenger noe at maskaraen renner. Det er mørkt der ute, og jeg kjenner ingen. Alle løper, alle prøver de å flykte fra det unngåelige. Det er menneskelig å ikke være rasjonell. Vi gjør det første som faller oss inn, det vi ønsker mest. Vi løper. De løper. De huker seg ned, men vannet treffer dem likevel. Også løper de, som krokete dyr over plassen.

Theres nothing left to say when its over...


Hjemover er ingen steder, bortover er en retning. Sånn som det er når du egentlig ikke ville det likevel. Når det beste likevel bare hadde vært å sove. Sove fra alt. Glemme. Gjemme. Unngå. Det er da jeg føler meg mest alene sammen med andre. Jeg får være i fred når det er så mange mennesker rundt meg at de ikke ser. Og det regner. De har ikke tid til å bedømme. Eller klandre. De kan ikke le av meg, men jeg kan le av dem.  Smile av det rare de gjør. Det de sier etter at de har kommet seg i skjul for vannet, vinden. Det eneste fokuset er på hvor bra det gikk å komme seg unna. De klarte det denne gangen også. Om de bare hadde visst at huden faktisk tåler vann. Går ikke i oppløsning. Det er vanskeligere enn de trodde.

Breaking up the bridges....

Jeg skal konsentrere meg. Vente, lytte. Fange øyeblikkene gjennom en linse. Ikke 18-55 mm denne gangen. Le av det vi gjorde, gråte av det vi burde gjort. De skal aldri få tiden tilbake. Jeg skal alltid huske den. Men om du ville spurt meg, har jeg ikke sett. Ikke gjort. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle ta så lang tid. Men planen er ikke det samme som realiteten. Umenneskelig rasjonell.

I'm like the new outsider...


Det er på tide å tenke på nytt. Gjøre noe annet. Finne den retningen som er hjem. Eller burde være. Lukke øynene og leve. Smile til dagen. Natten, og maskaraen renner.

There's a possibility...


Og skoene var ikke engang gjennomvåte.