Om å være litt fornøyd

Det er av og til artig og sette noen skråblikk over folks tankegang. Jeg blir nemlig stadig overrasket over hvordan folk klarer å tenke, og dertil oppføre seg. Fra før av visste jeg selvfølgelig at verden er grusom, folk er slemme og urettferdighet er et faktum. Men, det er stadig noen som topper kaka.

Som student, så får man ofte typiske studentstillinger på butikker. Og er du student selv, så kjenner du mange andre som også jobber i butikk. Og det er i butikkene det skjer. Og siden det er mennesker vi er (de fleste av oss hvertfall, ifølge filmen "I am number four" ser visst enkelte romvesner ut som mennesker), så er det naturlig at vi klager over kundene våre. Har man noe å klage på, så klager mann. Og disse kundene gir oss grunn til å klage, bare så det er sagt.

Jeg og min kjære venninne diskuterte fenomenet takknemlighet her om dagen. Det skulle ikke gå an å være så misfornøyd med enkelte ting. Ho jobber i blomsterbutikk. De selger blomster. Alle liker blomster. De lukter godt, ser fine ut og er pyntelige. Da kan du jo begynne å lure litt når det kommer kunder inn i butikken og forteller at de har fått en blomst i gave, og om ikke de kan få en ny? Du skjønner, det var ikke akkurat den blomsten de ville ha. De likte den ikke så godt. Den passa ikke inn med tapeten. Feil farge. Den luktet feil. Og resten av historien sier seg selv.

Jeg blir mer enn litt oppgitt. Klarer vi ikke lengre være fornøyd med noen ting? Her har folk brukt masse penger på en blomst til deg, de har lagt en tanke bak blomsten (forhåpentligvis), de har gitt deg noe fint for å gjøre deg glad. De har gitt deg en enkel blomst for søren, også er du ikke fornøyd fordi det er feil!!? Sett denne konteksten inn i resten av verden. Japan sliter, mens her hjemme sitter vi og klager på feil type blomst. Folk lever i diktatur, mens her hjemme sitter vi og klager  fordi vi ikke kunne velge akkurat den blomsten vi ville ha. Folk ville spist blomsten til middag dersom den ikke var giftig, bare fordi det kunne mette litt, mens her hjemme sitter vi og synes blomsten har feil farge. Går det an?

Jeg skjemmes litt over mitt eget land, og eget folk, om dagen. Om ikke alle bare kunne skjerpe seg?