Egypt og Norge for eksempel..

Jeg gikk rundt i byen og betraktet alle menneskene som stresset rundt meg, og plasserte liksom meg selv i dette store bildet. Jeg, som mange andre, bruker svært liten tid og hjernekapasitet til å sette seg selv inn i det store samfunnsbildet. Men derimot så tenker folk flest ofte på hva samfunnet vil tenke om oss. Hvordan vi ser ut når vi går ute på gata, om det er en eller annen feil ved oss som folk kan merke seg. Det er ingen som har lyst til å gå ut å være "dum i pysjamas" eller for den saks skyld være helt utenfor mote. Alle ser jo rart på folk med rare klær og stil, folk som skiller seg ut.

Men poenget mitt ligger litt i det her; hvor mange av de som går forbi oss på gata bryr seg egentlig om hvordan du ser ut, oppfører deg eller hvilket inntrykk du gir. De fleste av oss kan jo gå under kategorien som "normale" uansett, og man må nesten legge seg virkelig inn for det for å skille seg ut blandt mengden. Så da kommer hovedpoenget; hvor mange bryr seg om alle de andre rundt seg i det hele tatt?

Norge ja. Nordmenn. Vi som har rykte på oss for å være de kalde skuldrene her i verden. Vi som ikke hilser på andre folk, vi som bare går rett forbi uten å se opp. Vi som viker unna folk som er annerledes. Det er helt sant. Og det er sikkert mange som har sagt det før, men det slo meg ganske godt i dag når jeg selv gikk nedover gata mellom alle de andre. Det er ingen som registrerer om et blått skjerf ville passet bedre enn det røde på meg. Det er i det hele tatt svært få som tenker over at jeg også går der. Jeg er jo bare en i mengden, en av alle de andre i mengden.

Og plutselig er det noen som sier hei til hverandre rett foran meg. En ung og en litt eldre gutt. De er visst gamle kjente. De har ikke så mye å si, kanskje ikke så mye til felles engang, utenom en storebror og en kompis eller noe. Men de stopper opp i noen sekunder for å si hei og høre hvordan det går. Før de raskt setter farten opp og går videre dit de skal. Det minna meg litt om Egypt, når jeg var der på ferie. Der kom folk å sa hei og prata med oss selv om de ikke kjente oss. Ja vi var turister, og da har de sånn oppførsel. Men de setter faktisk opp en oppriktig og glad mine når de ser oss. Og det gjør at vi smiler og gir ofte en glad mine tilbake. Med en glad følelse.

Det handler litt om det. At vi kanskje skulle si hei til folk, hjelpe gamle eller gi et smil til gatemusikantene. For det gjør oss som mennesker litt mer oppmuntrende til samfunnet. Da kan vi se samfunnet rundt oss, alle menneskene, og vår plass i hele systemet.