Egypt og Norge for eksempel..

Jeg gikk rundt i byen og betraktet alle menneskene som stresset rundt meg, og plasserte liksom meg selv i dette store bildet. Jeg, som mange andre, bruker svært liten tid og hjernekapasitet til å sette seg selv inn i det store samfunnsbildet. Men derimot så tenker folk flest ofte på hva samfunnet vil tenke om oss. Hvordan vi ser ut når vi går ute på gata, om det er en eller annen feil ved oss som folk kan merke seg. Det er ingen som har lyst til å gå ut å være "dum i pysjamas" eller for den saks skyld være helt utenfor mote. Alle ser jo rart på folk med rare klær og stil, folk som skiller seg ut.

Men poenget mitt ligger litt i det her; hvor mange av de som går forbi oss på gata bryr seg egentlig om hvordan du ser ut, oppfører deg eller hvilket inntrykk du gir. De fleste av oss kan jo gå under kategorien som "normale" uansett, og man må nesten legge seg virkelig inn for det for å skille seg ut blandt mengden. Så da kommer hovedpoenget; hvor mange bryr seg om alle de andre rundt seg i det hele tatt?

Norge ja. Nordmenn. Vi som har rykte på oss for å være de kalde skuldrene her i verden. Vi som ikke hilser på andre folk, vi som bare går rett forbi uten å se opp. Vi som viker unna folk som er annerledes. Det er helt sant. Og det er sikkert mange som har sagt det før, men det slo meg ganske godt i dag når jeg selv gikk nedover gata mellom alle de andre. Det er ingen som registrerer om et blått skjerf ville passet bedre enn det røde på meg. Det er i det hele tatt svært få som tenker over at jeg også går der. Jeg er jo bare en i mengden, en av alle de andre i mengden.

Og plutselig er det noen som sier hei til hverandre rett foran meg. En ung og en litt eldre gutt. De er visst gamle kjente. De har ikke så mye å si, kanskje ikke så mye til felles engang, utenom en storebror og en kompis eller noe. Men de stopper opp i noen sekunder for å si hei og høre hvordan det går. Før de raskt setter farten opp og går videre dit de skal. Det minna meg litt om Egypt, når jeg var der på ferie. Der kom folk å sa hei og prata med oss selv om de ikke kjente oss. Ja vi var turister, og da har de sånn oppførsel. Men de setter faktisk opp en oppriktig og glad mine når de ser oss. Og det gjør at vi smiler og gir ofte en glad mine tilbake. Med en glad følelse.

Det handler litt om det. At vi kanskje skulle si hei til folk, hjelpe gamle eller gi et smil til gatemusikantene. For det gjør oss som mennesker litt mer oppmuntrende til samfunnet. Da kan vi se samfunnet rundt oss, alle menneskene, og vår plass i hele systemet.

Motivasjon

Vi har så alt for lite motivasjon nå til dags. Og det er så kjedelig. Eller det vil si; det blir så kjedelig når man ikke er motivert til å være kreativ på noen måte. Jeg har på følelsen av at før var alle så flinke til heller å finne på noe enn å sette seg ned å kjede seg. Mens våre foreldre var kreative og kunne sette seg ned og strikke eller sy, eller gå ut en tur eller kanskje bake noe.

Men er det noe morro da? Det eneste som er gøy nå til dags er jo PC og TV og annen underholdning som kommer dettende av seg selv. Og når man ikke har det, eller det ikke er noe morsomt lengre, så blir alt bare kjedelig. Hva skal man bruke søndager til egentlig? Alt er stengt, all underholdning er dårlig og vennene er langt unna. Kjipt..

Nei, det er da man tar tiltak og finner på noe. Det blir vel kanskje å lage en nøye middag til en forandring eller bake noe da. Standar. Jeg kan hvertfall ikke sitte mer på PCen eller sette meg til å lese, for da kommer hodepinen.

Innlegget blir ikke så langt i dag ser det ut til, for jeg er ikke motivert til å skrive mer...

Tiden går så fort... likevel er det ingen ting som skjer..

Hvor blir det av tiden egentlig? I det ene øyeblikket kan du sitte der, uten noe spesielt å gjøre, bare rett og slett kjede deg. Mens i neste sekund har det gått to uker, med et innhold som ikke kan forklares engang. Det er jo ikke det at vi har så mye å gjøre...ikke nå så kort etter jul, men tiden bare flyr av gårde likevel. Jeg tar meg selv i hver uke å se tilbake på Mandagen, som virker som i går, mens det likevel er fredag alt.

Helg. Da vi endelig skal få sove ut, slappe av og ta igjen alt det vi ikke fikk gjort denne uka heller. Men helgene går om mulig enda raskere enn ukedagen, og visp så må vi utsette gjøremålene til neste helg. De realistiske finner fort ut at det du ikke rekker å gjøre, bare er å glemme. Men fleste parten av oss sitter igjen med et stadig jag hengende over oss med alt vi burde ha rukket. Som vi likevel aldri rekker.

Jeg er breddfull av ting jeg har lyst til å skrive om her. Ting jeg føler må skrives ned et sted. Jeg gå å tenke på ting hele dagen, sitte på bussen hjem å finne ut hvordan jeg skal få skrevet det ned, og alle detaljer jeg skal huske på. Men jeg glemmer det 90% av gangene. For så fort jeg kommer hjem så er det så mye annet jeg skulle gjort. Lage middag, gjøre litt lekser kanskje, ordne diverse ting. Og så skal jeg kanskje ut igjen etter middag, og kommer ikke hjem før sent og må stupe rett i seng. Så er den dagen borte, og bloggen glemt.

Nei, den tiden den tiden. Vi skulle hatt tilstrekkelig av den sier vi, men kanskje er det like greit å bare ta den som den er. Og innse at det vi ikke får tid til, det tar rett og slett for lang tid til at vi kan klare det, for vi har ikke mer tid. Vi må heller benytte oss av den tiden vi har, og forvalte den godt. Og så må vi heller se tilbake på tiden. Lære av feil og huske på gode minner.

Tid går jo ikke.... tid kommer..

Spennende mat

I går var jeg på Japansk resturant for første gang i mitt liv. Det var virkelig en opplevelse verdt å huske. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til Sushi og alle denne rare fiske-maten, men tenkte at jeg hvertfall måtte prøve litt da. Det vanskeligste var kanskje det å finne ut hva man skulle bestille av mat, men vi hadde heldigvis med oss en som hadde litt peiling, og en hel haug med anbefalinger til oss. Så vi kom i gang med et utvalg av litt forskjellige forretter.

Min forrett kalles Tempura, og besto av frityrstekt kongereke, fisk og grønnsaker. Jeg fikk litt små-sjokk med det samme, når jeg så halen på disse store ekle rekene - som jeg i utgangspunktet ikke liker, men jeg ble skikkelig positivt overrasket. Det var utrolig godt og akkurat passe til en forrett.



Hovedretten min var litt mer "safe", da jeg selv valgte nudler og kylling-wok. Den var virkelig spennende tilbredt og hadde veldig mange forskjellige smaker blandet sammen i en rett. Porsjonen derimot var en av de større jeg har vært borti på resturant, og sammenlingnet med de andre sine, så jeg orket ikke spise opp alt. Men godt var det likevel...

Jeg smakte også litt ordentlig sushi av mamma. Og her var jeg nesten mer skeptisk enn til rekene mine, da jeg ikke helt liker tanken på rå fisk. Men igjen må jeg si jeg ble positivt ovverraska. Det var faktisk kjempegodt.


Eneste som ikke var så godt var det de kaller Sake, eller risvin. Den var varm og smakte egentlig mest eddik. Men man kan jo ikke like alt vel, så konklusjonen er uansett at Japansk mat er skikkelig digg!

Fredagskos

I kveld har jeg kosa meg skikkelig. Jeg har hatt sånn ordentlig jentekveld med vennegjengen; bare jenter, bare jentefilmer og masse kake, is og snop. Sånn fordi vi bare må unne oss det av og til. Kose oss skikkelig sammen og være bare jenter. Det trengs!

Og så blir det så fort så lenge mellom hver gang. Det er alltid noe annet; kjæreste, fester, skole eller bare det at det er litt tiltak å samles. Men det er jo aldri det når vi først får gjort det. Da er det ingen vei som er for lang eller tid som er for sen. Bare hygge er det. Og siden det i utgangspunktet ikke skjer såå ofte, så er det ekstra moro når vi først gjør det.

Jeg blir litt glad av sånne ting. Sånne som ikke er så store, ikke noe spesielt som skjer eller noen kleskode å følge. Bare samles for å prate, le og dele. På et vis som bare jenter kan.

Vi må få det til mer. Litt oftere.

Anbefales

I går kveld ble jeg akkurat ferdig med min tredje bok av serien til Jo Nesbø om Harry Hole. Og selv om jeg er klar over at disse bøkene alt er veldig kjent og de aller felste er enig med meg, så må jeg bare understreke at disse bøkene her er sinnsykt bra!

Selv ble jeg først klar over bøkene for et par år siden, da jeg fant broren min som hadde sovna fra en bok på senga en morgen. Da ble jeg faktsik litt overraska, for hva får han til å sitte oppe hele natta for å lese en bok!? Det er alt for mange som kommer i en sånn overgangsfase der de slutter å lese bøker. Rett og slett fordi det kanskje er kjedelig, tidkrevende og ikke gir oss noe. Og da er det bare så utrolig godt gjort å skrive bøker som tar folk så med storm at selv de som hater lesing blir sittende i transe - til siste punktum.

Så ja, bare dagens lille anbefaling. Disse bøkene er virkelig verdt å lese! Du skal lete langt etter så fengende og spennende bøker, fra Norge i allefall. Det er kremen av krim...

Trening er tingen

Det er en av de beste følelsene man kan ha etter å skikkelig har sliti ut kroppen. Du kjenner at du har brukt alle musklene og at pusterøret har fått seg en rengjøring. I tillegg føles kroppen så mye friskere etter at man har fått svettet ut alle gifstoffer som vi dagelig får i oss. Det er rett og slett digg etter trening.

Visst er det hardt. Beinhardt til tider, og du tenker at dette er siste gang. Men så gjelder det bare å holde ut da, gi alt og litt til, til du nesten føler den svimende følelsen av at det var litt for mye. Men det går akkurat. Og etterpå har alle lemmer og ledd mistet retningssans og du skjelver gjerne litt uhemmet. Helt til du husker å puste igjen, og kommer til deg selv. Får tatt en oppfriskende og rensende dusj og så er energien på topp. Mye lengre oppe enn den var før du startet. Det er da du finner ut at det var verdt det. At belønningen virkelig var god nok for den pinen du akkurat har vært gjennom. Og at du faktsik føler det hjelper med treningen - på alt!

Så gjelder det bare å holde det vedlike da. Utføre treningen flere ganger, orke å komme seg ut å slite litt ekstra. For det blir så bra etterpå, selv om det ofte frister lite og kan være skikkelig tiltak å komme seg opp av sofaen til fordel for trening. Da gjelder det å finne en treningsform du liker. Prøve litt forskjellig og være litt åpen for nye ting. Og selvfølgelig er en treningskompis lurt å ha. Ingen ting er mer pådriver for hard trening enn venner som skal utsette seg for det samme. Da blir på en måte fokuset satt på at du drar dit for dem, og ikke for deg selv.

Jeg skal i allefall fortsette! Nå er det virkelig på tide å få litt fart på kondisen, fasongen, selvfølelsen og energien. Og det jeg gleder meg mest til er å se resultater - verdt å streve for.

Forelesninger

En av foreleserne mine sa i dag at vi burde begynne å blogge, og i bloggen kunne vi skrive om alle forelesningene våre - hvordan vi oppfattet dem, hva vi likte og ikke likte. Nå er jo jeg allerede en blogger, så hvorfor ikke lage et aldri så lite blogg-innlegg om forelesningen min de 2 første timene i dag.

For å ta det fra starten da, så skal det først sies at det er en smule tidlig å begynne forelesninger kl 08.15. Ikke at tidspunktet er så utrolig tidlig, men det betyr at man for min del, som har litt reisevei, må stå opp nesten 2 timer før det tispunktet. Det er litt i tidligste laget, så det å klare å være helt våken til første time er en utfordring i seg selv. Da har foreleseren en liten tricky oppgave i forhold til de resterende timene han eller hun skal stå/gå der framme å prate - uten at noen av oss sovner. De må rett og slett fange oppmerksomhet og gjøre det hele litt mer interessant for alle parter. Det klarte kanskje ikke vår kjære foreleser i dag. Det var rett og slett folk som sovnet - det er trist.

Nei, det er et triks det der med å gjøre forelesningene interessante. Det er ikke fordi vi nødvendigvis har en dårlig foreleser, men fordi faget kan være ekstremt kjedelig eller alt for vanskelig. I dag var det kanskje ingen av delene - ikke for min del hvertfall. Jeg synes temaet er relativt interessant og kan en del om det fra før, så det var ikke spesielt vanskelig heller. Saken var den at vi har hatt en nesten helt lik forelesning før. Vi ble ikke mata med noe nytt og spennende, eller utfordrende. Vi fikk i steden bare høre om ting vi har hørt om tidligere i høst, se ekspempler vi hadde sett før, og fikk de samme spørsmålene. Hvilket resulterte i at ingen hadde den aller største trangen til å følge med fordi notater ikke var like viktig, eller forklaringene var nye. Det ble for kjedelig.

Men når det er sagt må jeg si vi hadde en veldig flink foreleser, og etter min mening var temaet litt mer interessant enn bare sånn kjedelig teori om hvem som først og sist fant ut hva som var galt med dagens ledere. Ja, og jeg fikk i allefall med meg at jeg skulle blogge om forelesningen - oppdrag utført!

Ny hverdag

Det er litt deilig i grunnen, sånn når man kjenner etter, å komme i gang igjen etter jul og nyttår. Det å ha en grunn til å komme seg opp om morgenen, og en pådriver til å gjøre de dagelige oppgavene, slik at dagene går fremover. Det er ekstra deilig å oppdaget sånn på nyåret at man har litt god tid igjen - alt går ikke av skaftet de første dagene, man får liksom litt tid til å hente seg inn igjen. Og så er det veldig koselig bare det å se kjente og kjære fra den vanlige hverdagen igjen. Tilbringe litt tid med venner nå på nyåret. Det er faktisk litt deilig.

Og jeg skal passe på å utnytte den lille ekstra tiden og energien som er der nå - så lenge det varer. Nå blir det endelig litt tid til å gå i butikker og se (ikke bare løpe gjennom og raske med seg noe som kan bli til en julegave eller noe), bruke lang tid på middagen, lese de bøkene man aldri ellers får lest og ikke minst sove! Jeg digger det når jeg faktisk har tid til å legge med kl 10 i blandt og være litt opplagt neste morgen.

Ja, nå skal jeg virkelig nyte dagene, hverdagslivet som ennå ikke er blitt et eneste stort stress-prosjekt. Jeg skal ikke tenke på alt skolearbeid som kommer til å stå i kø etterhvert, hvor lei jeg kommer til å bli og hvor mange hauger av ting jeg skulle gjort som aldri blir utført. For det er ikke nå, ikke ennå, nå har jeg ennå tid til alt :)

Godt Nyttår!

Så var det 2009, og enda et år har gått så fort at det er knapt jeg henger med. De går faktisk bare raskere og raskere for hvert år. Men samtidig sitter vi igjen med en følelse av at de kanskje inneholder mer for hvert år også. Hvertfall jeg som ennå er ung, men ikke så ung, har så mye jeg skulle gjort på et år og som på en eller annen måte blir gjort. Det er bare ikke før vi sitter der med et nytt år i fanget at vi oppdager hva det forrige året egentlig inneholdt.

Så begynner analyseringen. Alle analyserer årene sine på en eller annen måte. De fleste - som meg selv - legger bare vekt på de negativene sidene, og finner ut at man må gjøre noe med saken. Derav nyttårsforsetter. Det er noen år siden jeg fant ut at "I år skal jeg bli en bedre person" ikke er helt mulig å oppfylle. Selv om det kanskje trengs litt forandringer i holdninger og vaner, så er man den man er uansett om året kommer eller går. Men det å sette opp heller mindre og realistiske mål er greit. Små ting som kan være nyttige i hverdagen, eller som kan gi små lyspunkter og motivasjon for en selv og andre.

Mitt "store" nyttårsforsett i fjor var å skrive personlig regnskap for hver måned. Og jeg kan ærlig påstå at jeg har fullført det målet. Og godt var det - det er først når du setter opp og ser over ting at du oppdager hvordan du faktisk ligger an i økonomien. Så for min del har 2008 vært et bra år på den økonomiske fronten.

I år har jeg litt mindre og enkle mål, men dog litt flere. Jeg har funnet ut at om det er noe jeg vil endre på eller gjøre bedre, så må jeg begynne i det små. Så nå har jeg masse små delmål som jeg skal prøve å utrette dette året. Et av dem er blandt annet å kjøpe meg frisør-shampoo hele året og unngå å bruke noe fra vanlige butikker, de bare ødelegger håret mitt. Men til dette målet må jeg samtidig klare å spare opp penger for hver gang jeg skal kjøpe shampoo. Så spørs det da, om jeg har fått finere hår i slutten av 2009.

Tilsvarende har jeg flere sånne små mål gjennom året som jeg skal prøve å utføre for mitt eget beste. Ting som ikke trenger å være så store og uoppnåelige eller som trenger å ta helt av med det første. Bare små ting, som jeg vet jeg kan klare.

Jeg ser i allefall fram til et nytt år. 2008 var et supert år for min del, med både medgang og motgang, men likeså et supert år. 2009 får komme som det kommer, men jeg sitter faktisk her og gleder meg litt til å komme tilbake til skolebenken på onsdag og derifra ta året som det kommer. Om ikke så alt for lenge er det vår igjen, og så kommer den deilige sommeren og atter en gang høst og til slutt jul. Kankje kommer finanskrisa til å påvirke oss mer enn vi trodde, kanskje blir det oss som får orkaner dette året, eller kanskje blir det nye året omtrent likt som de forrige. Det er uansett deilig med noe nytt.