Hele tiden er det noe på vent som skal gjøres. Og hele tiden ser du at tiden egentlig ikke strekker til. Men så, på en av de heller merkelige måtene, så løser det seg og du rekker dead-line i siste liten, stabelen av oppgaver synker og du kan begynne å puste igjen.
Dette er en helt vanlig uke, akkurat som alle andre uker. Jeg må ha stress jeg. Jeg må ha fullt av ting å gjøre for å i det hele tatt fungere. Effektivitet kommer ikke av seg selv, det må masse press og dårlig tid til. Alt ordner seg jo til slutt, pleier jeg å si. Det gjør jo det.
Så hvorfor er jeg stressa da? Hvorfor har jeg gått rundt med leamus på øyet i over en måned!? Og i går fikk jeg faktisk leamus på haka. På haka! Og legen sier det skyldes stress. Halo.. jeg rekker jo alt jeg skal. Jeg har tid til å se på TV, sove til 9 om morran tre dager i uka, og jeg rydder meg tid til kos og gøy når som helst.
Kan det kanskje være en annen grunn? Hvorfor får man leamus egentlig?
Nå er i det minste ukas viktigste gjøremål allerede gjort. Litt har jeg spart, sånn at jeg får spredd det utover helga. Hva ellers skal man gjøre på midt på dagen? Se på film da? Hele tiden? Eller sitte å glo... Er det noe jeg ikke klarer (bortsett fra alt som har med blod å gjøre, dette kommer jo i en egen kategori) så er det å kjede meg.
Så. Konklusjonen ligger vel på at jeg har alt for lite å gjøre. Og at en påskeferie nå ikke akkurat var det første jeg ønska meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar