Ting å være glad for

..selv om hverdagen min kun består av skole, jobb og soving.

# Klementiner. Ååh.. elsk på klementiner

# Å drikke te fordi det er kaldt, og kjenne at den varmer i hele kroppen

# Å få en bukett med roser, for ingen grunn

# Å se alle mine medstudenter klage over eksamen med et smil om munnen, fordi vi alle egentlig liker det sosiale med eksamenstiden

# Å kunne kaste fra seg klær på kjøkkenbordet og la de ligge der, fordi noen andre har gjort det først

# At det snart er fullt lov å vanre rundt i lue og skjerf og se søt ut

# Å se gleden i mannfolkas ansikter når vi gladelig pakker inn bøkene de har kjøpt i julegave

# Her kommer vinteren

Trøtt og kaldt og rart

Eksamen er det som sitter lengst fram i hodet mitt om dagen. Eller, det føles ut som det sitter lest fram, jeg er faktisk ikke helt sikker på hvor viktige tanker er plassert i hjernen. Men ordet er i hvertfall i høyeste prioritet i mine tankerekker. Bak ordet eksamen kommer ord som "situasjonsbestemt ledelse", "motivasjon", "konflikt" og "utbrenthet". Jeg leser altså til eksamen. Og for sånn ca første gang siden Mai i år, må jeg stå opp før hanen galer, hvilket vil si alt for tidlig for mitt B-mennekse behov (Halo, morninger er til for å sove på, det er kvelden man skal være våken. Verden har misforstått!).

Så jeg svirrer rundt i min egen trøtte verden, og oppdager stadig at det er ting jeg burde kunne som ikke står i pensum. Jeg hadde glemt hvordan livet på lesesal var, og jeg hadde definitivt glemt at vi brukte så mye tid der. Og jeg hadde selvfølgelig glemt hvor masse klementiner det går. Men jeg er fortsatt trøtt.

Og sånn i tillegg så er det kaldt. Guffent og ekkelt å gå ut døra om morgenen og kjenne at kulda slår mot ansiktet, sniker seg inn mellom skjerfet og halsen, og legger et iskaldt omslag rundt lårene. Hei vinter! Og ja, jeg liker kulde fremfor varme jeg altså, men det er som regel fordi jeg har diverse taktikker for å oppholde meg i ekstremkulde. Sånn som å bevege meg svært fort. Det er ikke rart jeg alltid må løpe til bussen, det ligger jo i vanene jeg innarbeider hver vinter. Men så er det det faktum at jeg kan kalles bevegelseshemmet om dagen.

Krykkene er kastet, men det betyr ikke at foten min er fullt brukelig. Den er faktisk bare halvt brukelig. Og det ser folk (du kan kalle meg paranoid), folk glor. Og er det rart? Jeg er jo rar. Jeg er blitt en sånn freak som halter på et ben. En sånn en som ikke fungerer som vanlige folk. Jeg får assosiasjoner til folk som bare har ett ben, og som lukter ekkelt, og som må ha spesialbehandling, og som alle ser på (uten å legge skjul på det selvfølgelig) og tenker; "jøss, hva er gæærnt med hun a? Freeeak!"

Jada, hverdagen min er kjempefin. To uker igjen nå, så skal jeg endelig få tid til å begynne litt normalt liv. Få tid til alt. Og komme i julestemning. Og bake julekaker. Og til slutt; Jeg deltar i konkurranse hos Carolines Verden. Der kan jeg vinne et gavekort på en CEWE Fotobok fra Japan Foto. Om jeg også hadde vunnet en fin liten gave, er jeg sikker på at vinteren blir fin også i år. Nå er det bare å bli ferdig med eksamen først.

Follo vs Strømsgodset

Det hender ikke ofte, men det hender. Jeg kan, hvis jeg virkelig vil, benke meg i sofaen foran tv-skjermen for å engasjert og oppslukt se på fotballkamp. Aldri har fotball vært så interessant eller viktig. Men jeg regner meg selv som å være i den kategorien at dersom du ikke elsker fotball, så hater du det faktisk ikke heller. Og akkurat nå har jeg et sånnt øyeblikk (eller 90 minutter for å være nøyaktig) der jeg liksom elsker det.

Nå er det Follo versus Strømsgodset, og vi heier selvfølgelig på FOLLO!! De ligger litt under, men vi skal aldri si aldri!

Helt sikkert kanskje..

- Hei
- Hei
- Jeg lurer på om det er en bro i nærheten?
- En bro?
- Nei altså. Eller egentlig trenger jeg et stedsnavn.
- Jaha. Til hvor?
- Nei, rundt her sånn ca. Jeg er ikke helt sikker.
- Ehm.. rundt her? Hva er rundt her da? Fylke, kommune, by?
- Nei, sånn rundt om øyene. Jeg leter egentlig etter den kjente broa, stedet skulle ligge ved broa.
- Ja, vi har jo en del broer rundt Bergen. Askøybroa kanskje?
- Nei nei. Det er ikke den veien. Det er andre vei, oppover her.
- Oppover mot her? Mot Arna da?
- Ja, det kan godt hende. Jeg husker ikke hva det heter.
- Eller mot Knarvik kanskje?
- Ja, det tror jeg. Er det en bro der?
- Ja.. det er vel det. Men jeg vet ikke om den er så veldig kjent.
- Men er stedet kjent da?
- Tja..
- Har du et kart?
- Over Knarvik?
- Ja, eller, jeg vet ikke helt. Jeg kom jo fra Os, og det skulle ikke være så langt.
- Nei. Men, kanskje vi bare skal finne det på internett?
- Ja, det er sikkert bra. Kan du det da?
- Ja, det er fullt mulig. Google vettu, de har alt.
- Åja ja.. finn et kart.
- Ok, ser noe av dette kjent ut?
- Nei.
- Ikke det nei. Er du sikker på at du ikke skal ut av Bergen da?
- Nei. Nei, jeg er ikke helt sikker. Arna ja, hvor er nå det igjen?
- Det ligger der.
- Åja, men det er ikke så langt fra ferja?
- Hvilken ferje?
- Den jeg tok en annen gang jeg kjørte hit.
- I Os?
- Ja.
- Jo, det er jo et stykke unna.
- Jamen, kan du ikke bare søke på campingvogn-messe da?
- Campingvogn?
- Ja, en sånn messe. Eller ikke helt messe heller. Bare åpen dag. Søk på campingvogn forhandler.
- Jaha.., da får jeg ikke så mye treff nei.
- Nei..
- Nei.. Hadde du egentlig noen spørsmål relatert til bøker?
- Eh...nei.
- Nei. Da er det ikke så mye jeg kan gjøre for deg. Her selger vi bøker skjønner du.
- Ok.. nei daså. Jeg får kanskje ringe hjem og spørre hvor det var jeg skulle da.
- Ja, det høres ut som en god idé.
- Ja.. ok..
- Ok...

Jeg har altså så rare kunder av og til.