Kjedsomhet...

Det er ikke bare det at du ikke har noe spesielt å gjøre, for noen ganger kan det være deilig å bare ikke gjøre noe også, men det er noe med det at du ikke har det bra når du ikke gjøre noe. At du heller bare sitter igjen med en litt trist tom følelse fordi du ikke får noe ut av tiden, at du ikke har det noe gøy med tiden og at den likevel bare forsvinner - sakte. Vi kjeder oss vel mest når vi er alene også. Faller inn i en sånn ond kjedsomhets-sirkel der du i utgangspunktet ikke finner på noe å bedrive tiden med, og som utvikler seg til å bli at du ikke gidder å finne på noe heller. Eller at alle alternativene blir uaktuelle utveier. Så ender du med å bare sitte der og kjede deg enda mer enn du gjorde først, og bare bli mer og mer oppgitt.

Det er trist å kjede seg. Det er ofte et utfall av å ikke ha noen rundt seg å henge sammen med, ingen som kan gjøre morsomme ting sammen med deg og ingen som kan komme med ideer til aktiviteter. For hvor morsomt kan det være når du for eksempel er på tur med foreldrene dine, det bare regner ute og du har lest ut alt lesestoff som er mulig å lese i den dumme hytta. Det frister så alt for lite å ta mammas råd om å gå en tur eller legge kabal, spesielt når du savner vennene dine som du ellers tilbringer mye av tiden sammen med. Da er det bare mest trist å kjede seg... sitte igjen der med den tomme følelsen.

Jada, det er jo også bra å kjede seg. Vi må selvfølgelig oppleve å kjede oss litt slik at vi får sjansen til å ikke kjede oss, altså kunne se forskjellen. Men at det å kjede seg skikkelig, over lengre tid, er noe av det værste man kan gjøre, er jeg fullt enig i. Det suger rett og slett!

Wikipedia definerer kjedsomhet slik; "Kjedsomhet" er en blanding av sinnstilstand og miljøet rundt deg. Kjedsomhet er en utvidelse fra kjedelig, og en lignende betydning er tamt.

Tenk å gå rundt med en tam hverdag - det gir oss absolutt ingen ting det. Og vi mennesker er avhengi av at det skjer noe rundt oss. Videre kommer Wikipedia med denne forklaringen på kjedsomhet; "Kjedsomhet forbindes ofte med ensformighet og omtales da som den grå hverdag. Tilpasning til slik tilværelse er avgjørende for psykisk helse siden en flukt fra slik livsførsel ofte fører til ubalanse. Flukt fra kjedsomhet foregår ofte ved reising til ukjente steder, i drømmer til en annen tid eller ved å bruke narkotika for å oppnå en midlertidig rus."

Det vil si at det dirkete kan være farlig å kjede seg for mye! Så for å gi litt advarsler til de som kjeder seg legger jeg inn noen gode sitater;

For øyeblikket dreier alle mine anstrengelser seg om én ting: å overvinne kjedsomheten. Det er det eneste jeg tenker på dag og natt. Er det en umulig oppgave hvis man setter alt inn på det? Du forstår, jeg vil se hva som finnes på den andre siden av kjedsomheten.
André Breton

Den som lar seg kjede er mer foraktelig enn den som kjeder andre.
Samuel Butler

Å kjede seg ved sitt arbeid er å arbeide dårlig.
Gerhard Gran

- Men på den andre siden...

Jeg tror vi har godt av å roe ned og bare sløve. Egentlig bør vi sløve helt til vi kjeder oss. Det er da vi blir kreative.
Kristin Halvorsen

Kjedsomhet må ikke forveksles med apati. Kjedsomhet er energi som ikke får utløp.
Thornton Wilder

Ferieidyll

Ferie er den tiden hvor du skal ta igjen alle nødvendigheter som ellers bare blir skjøvet bort og underprioritert i den stressende perioden fra ferie til ferie. Sånne ting som for eksempel søvn, tv-titting, shopping, baking eller rett og slett bare avslappning. Det finnes ikke noe bedre enn den første dagen du kan sove til tolv, og stå opp uten å ta på sminke, spise når du vil, gjøre ingen ting selv om dagen går relativt fort, for så å sette på en god film litt for sent på kvelden, sånn at du allerede fra starten av ferien får vridd døgnet godt om. Det er ferie fra første stund det.

Men denne ferieidyllen faller ganske drastisk ide du begynner å kjede deg. Og det er for min del ofte litt raskt og utrolig plagsomt. Hva skal vi bedrive ferien med da? Når vi er lei av ikke å gjøre noen ting, eller blir helt sløv av bare å se på tv hele dagen. Og så er det gjerne ikke så hyggelig å gå ut når det ikke er snø heller. Nei.. man må vel finne seg noen gode venner og gjøre noe artig sammen. Anstrenge seg litt for å være i aktivitet.

Det er litt lite idyllisk egentlig. Når ferien blir for lang... Selv om vi hungrer etter den i så lang tid og helst vil at den skal vare i 2 måneder hver gang. Nei, det er ikke greit for sånne som meg. Vi som ikke klarer å kjede oss. Kom dere ut å finn på noe folkens!

Ferie, pøsregn og i aller høyeste grad levende..

Da var det endelig tid for juleferie. Det er virkelig den ferien vi fortjener mest i året, for det er da vi står på som mest, rett før jul. Det er like slitsomt hvert år, men på en eller annen måte kommer vi oss alltid gjennom det. Og nå er det ferie, for min del, og da er det total utkobling noen dager og absolutt ikke mer snakk om skole, eksamner eller vekkerklokker som ringer kvart på 6. Nei nå er det fri...

Ja juleferie er det, men julestemning er det værre med. Det går i pøsregn og mildvær, akkurat som om det var høstferie vi skulle ha nå. Det ligger ikke noe julestemning i lufta, bare stress og mas. Når jeg går til bussen om morgenen er det lite som tilsier at det faktisk er desember, kun enkelte vinduer med julestjerner og julestaker viser hvilken tid på året vi faktisk er i. Og det er trist. Det minner meg om sountrack-sangen til filmen How the Grinch stole Christmas - Where are you christmas - Faith Hill.

Akk de gode gamle dager, hvor det var snø stort sett hele desember, og det var masse julekos i romjula og god julestemning i enhver krok. Ikke rart vi gleda oss til jula da. Det hadde vel alltids noe å gjøre med at vi var barn også, uten alle disse bekymringene eller knapp tid til noe som helst. Det var tider..

Ja ja, et semester overstått, etter mye slit, svette og tårer. Jeg er så lei lesing og pugging og 12-timers skoledag at jeg nesten kunne legge meg i dvale en god stund nå. Men jeg er da i aller høyeste grad levende! Nok et høstsemester overstått! Nå fortjener vi alle noen uker med ro :)

Gi en nøkkelring

Men ønsker de seg virkelig det?

Når det er jul så er alltid de vanskeligste gavene å finne, de du skal gi til menn. Enten det er far eller bror eller kjæreste. Nåja, kjæreste kan nok enkelte ganger være litt enklere, men de faller likevel under kategorien for menn det er vanskelig å finne julegave til. Det er seriøst et stort problem for veldig mange, inkludert meg selv, og dette har jo diverse jenteblader og nett-steder funnet ut. Så nå kan du enkelt å greit kjøpe deg et blad, eller bare google opp julegavetips til alle og enhver.

Og da stusser jeg på; hvorfor sier nesten alle at du kan gi nøkkelringer til gutta? Ønsker de seg virkelig noe så simpelt? Jeg trodde i grunnen det var sånn at gutter/mannfolk egentlig bare virkelig ønsker seg dyre gaver som playstation, el-gitar eller en fet bil. Og så er det jo grenser for hvor mye man kan legge i en gave til sin egentlig litt plagsomme bror, så det ender ofte med at gaven blir en cd eller dvd... eller noe annet billig tull som alle kunne fått, men som de kanskje trenger, slik at du unngår denne; "Åh... eh, takk" og så blir den praktiske studentkalenderen som du hadde et håp om kunne redde livet hans fra alt kaoset og rotet, bare slengt innerst i skapet for å ligge der noen år og gå ut på dato. Joda, men er da nøkkelring noe bedre?

Jeg skjønner fortsatt ikke helt at de kommer til å bli så veldig imponert over en nøkkelring. Riktignok finnes det mange kule, fancy og til og med praktiske nøkkelringer ute på markedet, men det er kanskje ikke helt det jeg ville lagt under kategorien for julegave engang. Kanskje heller en ting du kan få i pakkekalenderen, eller en sånn liten gave du gir til familien etter et utenlandsopphold, bare fordi du er forpliktet til å ta med noe hjem til dem.

Men nøkkelring... hvis gutta virkelig blir så glad for å få det, så blir endelig verden et simpelt sted tror jeg... det har jeg venta lenge på. Men jeg tipper jeg ikke tar sjansen på å gi bort nøkkelringer i julegave likevel. Da tror jeg kanskje jeg heller går for sokker...

Når er det frekt?

Når er det egentlig frekt å reise seg for damer på bussen? Det er jo en allmenn kjent norm at man reiser seg og gir setet sitt til gamle damer, og menn for den del, på bussen. Men hvor går egentlig grensa på gammel og ikke gammel?

Selv tar jeg bussen hver dag og ser haugevis av forskjellige folk i alle aldere, og jeg ser hvordan folk reagerer i forhold til hverandre. Noen gir plassene sine til barn til og med, mens andre lar dama med gåstolen bare stå der og sjangle i midtgangen. Jeg mener det er en selvfølge at de eldre skal få sitteplass i allefall. Det finnes ikke noe bedre enn å dumpe ned i en krok på en stappfull buss etter en lang dag og bare plugge inn øreproppene og glemme verden en stund. Men vi unge har faktsik ikke noe vondt av å stå litt, i forhold til de eldre som faktisk har problemer med det.

Men altså - det jeg ofte tenker på er hvor grensa går? Blir alle glade for å få sitteplass uansett alder, eller vil noen synes at det er en smule frekt at vi unge anser dem som såpass gamle og at de da blir fornærmet... Men hvor går den magiske grensa?

Når jeg sitter innerst på en seterad tenker jeg av og til at der kommer det en som trenger plass og regner da med at de som sitter ytterst først vil flytte seg, men de gjør jo ikke det alltid.. Er det for å være frekke drittunger i 30-årene, eller er det rett og slett fordi de ikke anser personen som en gammel person som trenger sete å sitte i. Jeg underes...

Venner for livet

Jeg oppdager stadig at noe av det som er virkelig viktig her i livet er å ha gode venner. Ikke bare ha gode venner hengende rundt, men også bruke tid med dem. Det gir oss mennesker så mye å ha andre rundt oss. Vi er laget sånn at vi trenger noen som er glade i oss, noen som kan være der når man ikke klarer alt alene og noen som kan støtte oss og dytte oss framover uansett hvilket utfordringer vi måtte møte på. Gode venner er det som holder oss oppe. De gir den beste gleden, den beste trøsten og de er de beste til å føle at vi er noe.

Vi er flokkdyr og liker oss ikke alene i det store og hele. Vi trenger å føle at vi hører til et sted, på samme måte som vi trenger å føle at noen trenger at vi er der. Ekte vennskap er gjensidig. Det er fortrolig og kjærlig og det kan tåle det meste. Du kan være hva som helst, du kan ha gjort så mye dumt, men likevel kan du alltid regne med at de stiller opp for deg. Strekk armene ut til dem og de kommer. Vær deg selv med venner...

Jeg tror også det er svært viktig å bruke tid med venner, bevare det man har. Venner du kjenner utrolig godt forsvinner ikke bare uten videre, men du må likevel opprettholde kontakten. Få litt påfyll av den gode vennskapsfølelsen. Det trenger ikke være mye, men nok til at vennene dine vet at du ennå er der. At du fortsatt er deg selv og at du er like mye glad i dem selv om andre ting forandrer seg. At dere fortsatt kan le av de samme tingene, snakke ut om problemer og gi hverandre hemmeligheter som du vet forblir hemmelige. Vennskapet må pleies.

Det finnes heller ikke noen finere ting her i verden enn å se igjen de du er så glad i. Gi dem en klem igjen, le av en gammel vits og erte hverandre for de samme tingene. Rett å slett koble seg til støttene for å kjenne at de enda er like stødige og at de vil dytte deg framover i livet enda litt til, men den samme selvsikkerheten du trenger. Ta vare på venner, da har du dem for livet...

...........................................
"Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaperog mye snakk.
Venner ligger som små lysende
stuerlangt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem..
(Kolbein Falkeid, 1978)"

"Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet.
Bare det siste fortjener navnet sant vennskap.
(Aristoteles)"

"Vennskap er en gudegave og menneskets største gode.
(Benjamin Disraeli)"

"Ekte vennskap finnes der hvor taushet mellom to mennesker er behagelig.
(Dave Tyson Gentry)"

Litt trøtt

12 timers skoledag er litt i lengste laget. Hvertfall når du dro dit frivillig og har jobba i strekk i et oppfylt grupperom uten vinduer og med dårlig lufteanlegg. Og med kun én tur ut i løpet av de 12 timene.

Men det som er enda værre er at vi likevel har humøret oppe og motivasjonen i behold. Riktig koselig kan det være. Man bare fortrenger det faktum at man har vondt i hodet av for lite frisk CO2 og egentlig ikke skjønner mer en 1/4 av det vi driver med.

Hva gjør vi ikke for karriere dere..?

Det beste...

...krydderet er desidert pepper. Det finnes ikke et enklere og bedre krydder etter min mening. Ikke en veldig spesiell smak som bare noen liker, ikke for sterkt og heller ikke for mildt. Det kan brukes til omtrent alt man har lyst å tilføre litt ekstra smak og det har en god effekt selv i små doser.

Og selv om pepper er et enkelt krydder i seg selv, finnes det flere varianter av pepper - alt etter bruk og smak. Det er et krydder som hver enkelt kan tilpasse etter hvordan man reagerer på smaken, altså et relativt stor smaksskala.

Pepper er verdens mest solgte krydder, og det er ikke rart. Ingen over, ingen ved siden!

Hva driver de med?

Hva driver politikerne med nå til dags? Eller hva er det egentlig de tenker? Når det i går gikk nyheter hele døgnet om gratis heroin til trengende, så begynner iallefall jeg å lure litt. Du gir ikke heroin til folk sånn uten videre fordi de "trenger" det. Nei nei nei... Det er nå jeg tror at vi kan konkludere med at staten har fått et lite snev av de vi så profft kan kalle suboptimalisering. Hvor målene er forskjøvet fra det opprinnelige mål av grupper eller individer innenfor organisasjonen i sin helhet. I dette tilfellet er det vel suboptimalisering på generelt folkebasis. Altså - her er det snakk om avvikere fra samfunnet generelt. Folk skjønner jo det av seg selv, det er noe som nesten inngår som en offentlig norm, at man ikke bare "kjøper" inn litt herion fordi de stakkarsene på gata er gått tomme. Det var ikke det statens velferdsvisjon var ment til.

Jeg tror ikke det er sånn at det vil få omvent virkning ved å gi heroin-missbrukere gratis dop.
Begrunnelse: rett og slett på grunn av konsekvenser! Man gir ikke en pistol til en som sliter med selvmordstanker og tenker; "nå kan det jo hende personen skjønner av seg selv at det er en dum ting å gå rundt med sånne tanker. Best å bare kommer seg opp selv og fortsette som normalt." Særlig... Nei, man blir ikke bare mindre avhengi sånn uten videre fordi man plutselig får ting gratis. Ok, store mengder vil kanskje redusere den desperate kampen om det lille -ja, men det får være grenser for hvor mye heroin staten vår skal begynne å kjøpe. Ikke at det er et helt lovelig dop heller.
Nei, hvis det er sånn det skal være så tror jeg nesten jeg kunne meldt meg frivillig til å ta over noen styringsorganier på Stortinget selv. Og jeg er ikke den som er mest opptatt av politikk.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=544698