Ferie, pøsregn og i aller høyeste grad levende..

Da var det endelig tid for juleferie. Det er virkelig den ferien vi fortjener mest i året, for det er da vi står på som mest, rett før jul. Det er like slitsomt hvert år, men på en eller annen måte kommer vi oss alltid gjennom det. Og nå er det ferie, for min del, og da er det total utkobling noen dager og absolutt ikke mer snakk om skole, eksamner eller vekkerklokker som ringer kvart på 6. Nei nå er det fri...

Ja juleferie er det, men julestemning er det værre med. Det går i pøsregn og mildvær, akkurat som om det var høstferie vi skulle ha nå. Det ligger ikke noe julestemning i lufta, bare stress og mas. Når jeg går til bussen om morgenen er det lite som tilsier at det faktisk er desember, kun enkelte vinduer med julestjerner og julestaker viser hvilken tid på året vi faktisk er i. Og det er trist. Det minner meg om sountrack-sangen til filmen How the Grinch stole Christmas - Where are you christmas - Faith Hill.

Akk de gode gamle dager, hvor det var snø stort sett hele desember, og det var masse julekos i romjula og god julestemning i enhver krok. Ikke rart vi gleda oss til jula da. Det hadde vel alltids noe å gjøre med at vi var barn også, uten alle disse bekymringene eller knapp tid til noe som helst. Det var tider..

Ja ja, et semester overstått, etter mye slit, svette og tårer. Jeg er så lei lesing og pugging og 12-timers skoledag at jeg nesten kunne legge meg i dvale en god stund nå. Men jeg er da i aller høyeste grad levende! Nok et høstsemester overstått! Nå fortjener vi alle noen uker med ro :)