Når er det frekt?

Når er det egentlig frekt å reise seg for damer på bussen? Det er jo en allmenn kjent norm at man reiser seg og gir setet sitt til gamle damer, og menn for den del, på bussen. Men hvor går egentlig grensa på gammel og ikke gammel?

Selv tar jeg bussen hver dag og ser haugevis av forskjellige folk i alle aldere, og jeg ser hvordan folk reagerer i forhold til hverandre. Noen gir plassene sine til barn til og med, mens andre lar dama med gåstolen bare stå der og sjangle i midtgangen. Jeg mener det er en selvfølge at de eldre skal få sitteplass i allefall. Det finnes ikke noe bedre enn å dumpe ned i en krok på en stappfull buss etter en lang dag og bare plugge inn øreproppene og glemme verden en stund. Men vi unge har faktsik ikke noe vondt av å stå litt, i forhold til de eldre som faktisk har problemer med det.

Men altså - det jeg ofte tenker på er hvor grensa går? Blir alle glade for å få sitteplass uansett alder, eller vil noen synes at det er en smule frekt at vi unge anser dem som såpass gamle og at de da blir fornærmet... Men hvor går den magiske grensa?

Når jeg sitter innerst på en seterad tenker jeg av og til at der kommer det en som trenger plass og regner da med at de som sitter ytterst først vil flytte seg, men de gjør jo ikke det alltid.. Er det for å være frekke drittunger i 30-årene, eller er det rett og slett fordi de ikke anser personen som en gammel person som trenger sete å sitte i. Jeg underes...