Epilog

Det tar bare 2,5 sekunder å kaste en gjenstand gjennom et rom. Kanskje mindre hvis man bruker litt eksra kraft, men lang nok tid til at man rekker å reagere. Rekker å oppfatte bevegelse i rommet, høre noe som suser i stor fart. En svosjende lyd, akkurat slik som når en frisbee suser rett over hodet ditt, bare mye svakere. Dette var en hårføner. Hårfønere lager ikke så mye lyd, ikke før de treffer døren på den andre siden av rommet. Det tar seg ikke helt ut. Rommet er innredet fint, moderne, med grønne og svarte gardiner. Beige sofa og fancy servise. Flatskjerm. Hvis du hadde sett hele bilde fra siden ville du sett en 32", et stykke kunst (hvis det kan kalles det i våre dager), to store høytalere og en tv-benk. Veggen er hvit. Eller offwhite som det kalles. Fargen kalles Latte, ikke spør hvorfor. Deretter ville du sett en flyvende svart og blank hårføner krysse rommet, med ledningen etter seg som en hale.

Den er kastet med kraft mot døren. Han rekker akkurat å lukke den før den treffer. Man har vanligvis ingen grunn til å kaste hårfønere sånn. Hun hadde en god grunn. Hun kastet den for at den skulle treffe ham.