Tiden går så fort... likevel er det ingen ting som skjer..

Hvor blir det av tiden egentlig? I det ene øyeblikket kan du sitte der, uten noe spesielt å gjøre, bare rett og slett kjede deg. Mens i neste sekund har det gått to uker, med et innhold som ikke kan forklares engang. Det er jo ikke det at vi har så mye å gjøre...ikke nå så kort etter jul, men tiden bare flyr av gårde likevel. Jeg tar meg selv i hver uke å se tilbake på Mandagen, som virker som i går, mens det likevel er fredag alt.

Helg. Da vi endelig skal få sove ut, slappe av og ta igjen alt det vi ikke fikk gjort denne uka heller. Men helgene går om mulig enda raskere enn ukedagen, og visp så må vi utsette gjøremålene til neste helg. De realistiske finner fort ut at det du ikke rekker å gjøre, bare er å glemme. Men fleste parten av oss sitter igjen med et stadig jag hengende over oss med alt vi burde ha rukket. Som vi likevel aldri rekker.

Jeg er breddfull av ting jeg har lyst til å skrive om her. Ting jeg føler må skrives ned et sted. Jeg gå å tenke på ting hele dagen, sitte på bussen hjem å finne ut hvordan jeg skal få skrevet det ned, og alle detaljer jeg skal huske på. Men jeg glemmer det 90% av gangene. For så fort jeg kommer hjem så er det så mye annet jeg skulle gjort. Lage middag, gjøre litt lekser kanskje, ordne diverse ting. Og så skal jeg kanskje ut igjen etter middag, og kommer ikke hjem før sent og må stupe rett i seng. Så er den dagen borte, og bloggen glemt.

Nei, den tiden den tiden. Vi skulle hatt tilstrekkelig av den sier vi, men kanskje er det like greit å bare ta den som den er. Og innse at det vi ikke får tid til, det tar rett og slett for lang tid til at vi kan klare det, for vi har ikke mer tid. Vi må heller benytte oss av den tiden vi har, og forvalte den godt. Og så må vi heller se tilbake på tiden. Lære av feil og huske på gode minner.

Tid går jo ikke.... tid kommer..