For en dårlig dag...

Dette har desidert vært den værste lillejuleaften jeg har hatt noen gang. Alt har gått galt i dag, noe som har gjort sitt på humøret. Men jeg har da endelig kommet meg hjem og kan sette meg ned og vente på julaften.

Hele den haugen med ting jeg skulle gjøre før jul, den lista med ting jeg har hatt hele desember på å gjøre, den ble liksom ikke helt ferdig. Hurra for ting i siste liten. Det var bare det at i dag hadde jeg litt liten tid igjen. Og når man har dårlig tid så stresser man. Og jeg er av de personene som stresser mye når jeg først stresser. Jeg har stort sett løpt rundt i huset i hele dag, for ferdig skulle jeg jo bli. Og jeg ble så godt som ferdig altså, fikk pakka alt jeg trengte og vaska og rydda litt før jeg dro. Til og med plantene fikk stell.

Men det var bare det at når jeg skulle dra, så fant jeg ut at jeg hadde et helt flyttelass å dra på. Og det er jo ikke sånn særlig bra for lille meg som skal rekke bussen og må komme seg gjennom metervis med snø med en trillekoffert. Huff. To store bagger hadde jeg i tillegg, fulle av julegaver. Det var noen som fant ut at det hadde vært fint å sende med gaver til folk på østlandet med meg. Jada, sier jeg, det går jo bra det - skal jo samme vei. Det gjør ikke det vettu. Ikke bare var det mange pakker, de var store og tunge også. Så en skulle trodd jeg hadde løpt maraton når jeg endelig kom meg til bussholdeplassen. Og heia for trafikken i Bergen når det er snø - bare kaos som vanlig. Men lang historie kort: jeg kom meg på toget, i veldig dårlig humør vel og merke, og jeg fikk med meg nesten alt. Der ble jeg sittende ved siden av en svært utolmodig jente som skulle hytta eller noe med familien. Ho satt å stappa i seg sjokolade og potetgull så mye at det var til å bli kvalm av, og spurte hele tiden hvor langt det var igjen. Jeg mener, jenta var sikkert over 25 år! Kjempefin togtur.

Én viktig ting hadde jeg glemt. Gavene til tanter og onkler. De står igjen i kjøleskapet! Jeg som har brukt hele desember på å lage de bra, også klarer jeg å glemme de! Skuff altså, kunne jeg ikke heller bare glemt nøkkelen eller noe.

Så nå etter en laaaaaaang togtur over fjellet og levering av gaver rett etterpå, er jeg endelig hjemme. Men det har vært en ganske elendig dag (sympati mottas med takk). Er vel mest fordi jeg er helt utslitt fra hele desember egentlig. Men det skal jeg gjøre noe med nå - for i morgen er det jul, Askepott og ingen sure miner!