Utrydding, surr og totalt koas

Jeg snakker selvfølgelig om hodet mitt. Og alt det rotet hverdagen min består i bare på grunn av det dumme hodet mitt. Jeg begynner nesten å bli frustrert. Om ikke det så er jeg stressa. Det er på tide å gi opp.

I dag skulle bli utryddingsdag for min kjære hjerne. Alt surret skulle komme ut, alt som skulle bli gjort skulle gjøres og ting skulle endelig falle på plass. Men i stedenfor finner jeg ut at det bare blir enda værre. Når man først begynner å nøste opp i alle tankene, så oppdager man jo at det etterhvert er blitt en del meningsløse hull. Hull som rommer ytterst nødvendige tanker. Ting jeg skulle husket på, men som jeg helt har glemt ut.

Det er bare jeg som klarer å lage sånnt kluss inni meg selv. Så mye styr for ingen ting. Hørt om å gjøre ting med en gang? De sier at å utsette ting kan være helsefarlig. Der har jeg absolutt noe å tenke på. Det, pluss at jeg må begynne å puste snart, skal jeg overleve dagen.

Nå driver jeg å psyker meg opp til å ringe til likningskontoret. For noe herk. Men det er virkelig bare jeg som er så tett at jeg mister skattekortet mitt rett før lønningsdag. Flott Hilde! Og etterpå skal jeg endelig få surra meg til å bestille de flybillettene jeg skulle bestille for 2 mnd siden, da de faktisk ikke kosta all verden, i steden for å gå rundt å fortvile over at jeg enda ikke har gjort det. Det tar meg 5 minutter og 3 tastetrykk. Prioriteringer er ikke kjent for meg gitt.

En ting er unnagjort for dagen; klaginga. Nå har jeg fått satt på papiret (les: skjermen) at jeg er et surrehue og da blir alt så mye enklere. Men mer er der ikke tid til. Masse mailer som skal skrives, telefoner må tas og skolearbeid skal gjøres. Innlegget avsluttes her.