Mitt mørke..

Mørket er det som kommer tettest inn på mennesket. Smyger seg inn, tetter alle gliper med lys mot huden. Omslutter oss totalt.

Alle kjenner mørket.
Mørket kjenner oss.

Lyden av mørket. Var, skarp, intens.
Mørket gir lyden retning.
Lukten av mørket. Sterk, presis og annerledes.
Mørket gir lukten mening.

Følelsen av mørket. Den fanger alle mine dype følelser. Holder meg fast til redselen. Gir rom for sorgen. Slipper løs fantasien. Åpner for lengselen. Utfordrer kjærligheten.

Mørket kan være dypet. Så dypt som du bare kan tenke deg. Så dypt at du aldri vil komme ut. Så dypt at det ikke engang finnes noe håp. Men mørket kan også være friheten. Tryggheten. Der du kan skjule alt. Der ingen noen sinne vil finne deg. Der du ikke vil finne noe. Totalt ro, og ingen ting annet enn mørkt.

I mitt mørke kjenner jeg ingen ting. Pulsen slår og slår. Sakte. Kontrollert. Og alt er uendelig stort.
I mitt mørke stenger jeg alt ute. Trekker pusten og nyter stillheten, men finner uroen etter alt som mangler. Friheten går hånd i hånd med ensomheten. Bare lyset kan føre dem fra hverandre.

Mørket er enkelt, lyset er vanskelig. Mørket er ro, lyset er kaos. Mørket er redsel, lyset er beskyttelse. Mørket er blinde, lyset er øyne. Mørket er ro, lyset er liv. Mørket er kaldt, lyset er varmt.

Mørket er meg... og lyset er deg...