Back on track

Da var min kjære PC tilbake i rette hender og bloggingen fortsetter...

Februar må jeg si var en heller kjedelig måned uten PC, men likevel gikk den så fort at jeg knapt rakk å blunke. Det er rart hvordan tiden flyr i godt lag. Og nå viser våren sine første tegn, i midten av mars. Det er utrolig deilig å kjenne litt sol igjen etter en heller gufsen vinter. Nå kan vi bare håpe at vinteren ikke slår inn med sånne stygge krampetrekninger.

Det er mye rart som ellers skjer i livet mitt om dagen. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg egentlig er, eller hvor jeg skal, men framover går det. Det dukker liksom opp ting hele tiden - positive ting vel å merke, men dog ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere. Jeg står for eksempel midt oppi en kanskje-flytting. Som er veldig forvirrende; for jeg kunne godt tenke meg å flytte sammen med noen (som her er alternative) og attpåtil litt nærmere byen. Det er jo det jeg har villet hele tiden. Men når jeg står der foran stupet så er det plutselig vanskelig å hoppe. Jeg mener, hva skal jeg flytte for når jeg har det så bra her? Jeg elsker jo leiligheten min, selv om den ligger litt avsides og jeg må bo alene. Men alt med den er perfekt. Jeg har alt jeg trenger og litt til - har ikke én ting å klage på. Så hvorfor skal jeg da flytte? For å være grei mot noen andre? Eller fordi jeg egentlig vil det selv?

Nei, det er ikke helt lett med sånne valg. Og hvor fører det egentlig videre? Nei... det får kanskje bare tiden vise. Det blir uansett forandringer gjennom hele livet, det har jeg lært meg nå. Så hvorfor ikke bare følge strømmen du uansett blir dratt med i?

Noe som opptar meg litt om dagen, etter at jeg er blitt veldig opptatt av aktuelle nyheter, er saken om de raste husene i Namsos. Gosj! At det går an at bakken bare flyter ut i vannet på den måten. Det får meg til å tenke veldig på hvor lite som skal til før du mister alt du har. Du kan rett og slett komme hjem en dag og se at huset ditt ligger oppdelt og smadra utover fjorden. Da har du ikke mye du skulle sagt. Tenker virkelig på de stakkarsene som har mistet sine eiendeler i dette raset.

Ja ja, nå gjenstår det bare å komme inn i blogg-modus igjen og blogge om litt interessante ting. En måneds pause er ikke bra for kreativiteten kjenner jeg. Men den kommer nok... den kommer nok.