Vi møter mange mennesker der ute...

Mørke. Sakte, sakte faller hvite snøflak ned fra himmelen. Treffer bakken, smelter... Luften er kald, men fylt med stemmer. Vær ingen hindring.
  - Vet du at jeg kan lese personligheten din bare ved å studere hånda di?
Han ser spørrende på meg, byr fram sin egen hånd slik at jeg kan legge min kalde i hans. Det er den dårligste sjekkereplikken jeg har hørt noen gang. Bussen kommer ikke. Jeg rekker den til han likevel, prøver å late som jeg er høflig. Ansiktsutrykket mitt tilsier noe annet.
 - Hva tror du jeg ser?
Det ser ut som han faktisk vil føre denne samtalen videre. Tror han jeg er så dum?
 - En kald hånd.
Jeg prøver å ikke virke for ironisk, smiler litt opp til ham. Oppmuntrer til fortsettelsen selv om jeg ikke egentlig er i humør til å prate med en sånn tulling.
 - Du har en hånd uten arr, uten tegn til å slosskamp. Du er en sånn en som bruker hjernen i stedet for håndkraft. Det er lett og se.
 - Og du tar veldig feil.
 - Du er litt skeptisk du.
 - Ja. Litt.
 - Vet du hvordan jeg kan vite det?
 - Nei. Ingen anelse.
Det er løgn. Jeg kunne sikkert tenkt meg hundre grunner til hvorfor han liksom vet alt ved meg som person bare ved å se på hånden min. Jeg gidder ikke. Det interesserer meg absolutt ikke, og han burde snart tyde mitt dårlig kroppspråk den veien. Har jeg ikke i de fem minuttene vi har stått her gitt avvisende tegn? Bussen kommer jo ikke.
  - Jeg ser det i ansiktsutrykket ditt. Det har ingen ting med hånden din å gjøre, det som er fasinerende er hvordan du reagerer.
Han må være et geni. Det ser ut som han tror det selv også. Han er sikkert over 30. Skal han begynne å skryte av all erfaringen sin nå kanskje? Hvor smart han egentlig er?
 - Jeg ser at du er litt skeptisk.
 - Hvordan kan du si noe om hva jeg egentlig mener? Hva om jeg er en sånn person som ikke viser hva jeg føler så lett. Hva om jeg spiller?
Legger ikke skjul på sarkasmen.
 - Nei, det kan jeg jo ikke vite. Men jeg har lært mye. Og jeg kan se på folk om de har erfart det samme som meg eller ikke.
Er dette en form for roing? Nå gir ikke det han sier mening engang. Han har sikkert vært full siden 8 i kveld.
Håret mitt er rukket å bli vått av snøen. Kaldt. Menneskene rundt meg bryr seg ikke. Det var en jente som datt, tidligere, men det var ingen som brydde seg om det heller. Dumme jente. Jeg trekker til meg hånden raskt.
 - Det finnes alltid to måter å lære på.
Han ser ikke at han kjeder meg.
 - Noen lærer lett. Det er som regel den beste måten. Og noen lærer ikke før de ikke får det til.
 - Noen må lære på den harde måten.
 - Nettopp!
Ved en liten setning har jeg gitt ham vann på mølla. Hva dreier denne samtalen seg om egentlig? Spiller det noen rolle?
 - Jeg for eksempel tar ting kjempefort. Det er bare sånn jeg er. Når jeg studerte trodde folk jeg var et geni, men jeg er ikke det altså.
Flott. Han er gammel, og selvopptatt.
 - Ja. Jeg skjønner akkurat hva du mener.
Smiler. Kan jo ikke gjøre noe annet. Han tror dette går bra.
Bussen kommer. Folkene samler seg. Endelig.
- Jeg må gå. Hyggelig å hilse på deg.
- Jeg er kjempeglad for å ha møtt deg også.
Det er ikke jeg.