Hvor er kontrollen blitt av...?

Nå har jeg satt på tørketrommelen med de samme klærne for 3 gang det siste døgnet. De burde i prinsippet ikke være helt intakte, men det har jeg ikke ork til å overveie nå. Sålenge de blir tørre snart. Det er tiden som kontrollerer tørking av klær her i huset. Jeg kan jo ikke tørke klær når jeg ikke er hjemme. De kaster seg ikke opp i tørketrommelen av seg selv. Også orker jeg ikke ha tørketrommelen på når jeg sover, for da... ja, da sover jeg ikke.

Hvem kontrollerer det du gjør? Det jeg gjør? Oss, dem, vi, meg? Dama som skulle betale for kortet hun kjøpte hadde ikke kontroll på lommeboka i dag. Pengene rant ut. Hun bad meg vente litt slik at hun fikk tatt seg sammen, ryddet opp i rotet. Selvfølgelig. Tiden hadde kontrollen over henne. Mengden arbeidsoppgaver. Forventningene. Hva skulle hun rekke i dag? Hvorfor? Tror du at jeg smiler til henne og sier at det går helt fint fordi jeg liker at folk har kaos i lommebøkene sine. Fordi jeg ikke har noe i mot å krabbe rundt på gulvet og plukke opp myntene hennes. Fordi jeg synes det passer inn i bildet som den perfekte kunde. Kanksje fordi jeg kjenner meg igjen i situasjonen. Men jeg gjør ikke det. Men jeg må likevel. For jeg kan ikke kontrollere situasjoenen. Jeg følger instrukser som noen andre kontrollerer.

Det er de utenlandske trailersjåførene som sliter her i landet. Vi er nordmenn vi, og vi tåler litt. De har det ikke like lett. De får ikke penger til riktig utstyr de, gjør de vel? De har ikke kjettinger til våre glatte og umulige veier. De stjeler av oss andre. Tar kjettinger når vi ikke ser. Så kommer de seg fram med varene. Og vi ugleser dem fordi de tar kjettinger. Man skal ikke stjele. Og da gjør de ikke det, noen av dem. Kanskje fikk de ikke tak i noen å stjele. Så havner de i grøfta i stedenfor. Men den norske redningsbilen gidder ikke dra dem opp. Ikke med mindre de har gode nok forsikringer om at jobben blir betalt. Det har de ikke, det får de ikke av arbeidsgiver, de trenger det ikke. Så blir de stående der da. Nede i grøfta, på vei over Kvamskogen, uten hjelp å få. Lykke til med å rikke en trailer opp derifra. De får ikke levert varer, kommer ikke hjem i tide, får sparken. Så går det dårlig uansett. Uten kontroll.

Føler du at du har kontroll over situasjonen? Jeg ligger etter med søvn siden torsdag forrige uke. Er det min feil at jeg ikke har fått sovet nok? Eller er det alt det andre som gjorde det? Alt det som hele tiden styrer vår hverdag, uten at det egentlig trenger å styre noen ting. Vi er frie tenkende vesner. Vi har lov og rett til å gjøre som vi vil. Ja, innen visse grenser. Bare ikke bryt loven. Har vi ikke totalt kontroll i det hele tatt da? Eller er det alle de som virkelig bryter loven, som gjør som de selv ønsker som egentlig har kontroll. Er det verdt å gjøre noe grusomt for å føle en bit av full kontroll for en kort periode. Er det virkelig det?

Gjorde du det fordi du kunne? Eller ville? Måtte du gjøre det, eller bare følte du at du måtte gjøre det? De sier at politikerne er ute å kjører. Eller er det vi som er det. Det er jo vi som velger å mene noe. Det er jo vi som velger. Det er sånn det skal fungere, kontroll for alle.

Det er ikke slik som du tror. Du kan ikke styre. Du må bare ta det du får, tilpasse. Jeg må tilpasse. Disponere riktig kanskje. Jeg har ikke tro på at tiden er kilden til kontroll, til ro og fred. Det er du selv som har. Du har ikke kontrollen, for alt som skjer bare skjer. Men du kan velge. Velg riktig. Kontrollen er uansett borte. Og det kan være et dårlig valg å sitte oppe til 4 på natta og skrive blogg. Det finner jeg ut i morgen...