mandag 8. mars 2010

Kvinnedagen

Startet med en tur til legen - og blodprøve igjen. Jeg hater det, jeg hater det, jeg hater det! Ingen overdrivelser her altså. Hvis det var noe jeg virkelig kunne klart meg uten her i livet så er det sånne ting som skal stikkes inn i kroppen og klusse med blodomløpet mitt. Det får være grenser. Men jeg overlevde da. Selfølgelig gjorde jeg det, ellers hadde jeg ikke kunne sitte hjemme i min egen stue og helbredet den psykologiske skaden de påførte meg der, med internett. (Jeg elsker internett, kunne ikke levd uten). Men det kan nevnes at det slett ikke var noe særlig gøy å sette seg ned i stolen denne gangen heller.

Det er litt sånn veldig komi-tragisk at jeg skal ha skikkelig problemer med akkurat nåler. Og blod. Jeg tåler mye rart, har ikke noe problemer med smerten de påfører meg og jeg klarer helt fint å psyke meg opp til hva det skal være. Bare ikke dette. Når helsesøstrene husker meg fra forrige besøk, som var for 3 måneder siden, og de har hatt x-antall pasienter å stikke nåler i, hver dag, i mellomtiden. Så sier det litt. Ikke bare bruker jeg lang tid, jeg trenger to personer. Først bruker jeg tid til å psyke meg opp, så bruker jeg tid til å få ut alt dette blodet. Hodet mitt tviholder nemlig på det, jeg spenner meg i hele kroppen og blodet blir inne. Det er en kjempedeilig følelse må jeg si. Å kjenne at du har en nål stukket inn i en av blodårene dine samtidig som blodet ikke går den veien. Deretter bruker jeg tid for å klare å puste igjen. Og ikke sige sammen hver gang jeg setter meg opp. De stakarsene på venterommet som skal rekke et møte, en jobb eller en buss.. samma hva det er, de må alltid vente dobblet så lenge når jeg er der.

Men overlevde gjorde jeg. Jeg kunne ikke helt gå på rett linje når jeg kom ut i friheten, men jeg synes likevel jeg hadde vært superflink i dag, så som en belønning gikk jeg innom Bunnpris og kjøpte meg en berlinerbolle. Bare fordi det er masse sukker og fett og den er usunn. Kjempefin belønning. Det var nedtur. For det første var det ikke syltetøy inni (skuff altså), men vaniljekrem. Og for det andre så kom visst disse bollene rett fra fryseren. Så det var berlinerbolle med sånn ca vanilje-krem-is inni. Æsj. Jeg får ta til takke med at jeg har vært flink.

I dag er det alle kvinners egen dag. Hurra! Da må vi vel føle oss spesielle, selv om vi egentlig ikke gjør det fordi denne dagen er akkurat som enhver annen mandag, og ingen mannfolk er egentlig interessert i at vi skal få så mye ut av å ha vår egen dag. Ja ja. Kvinnedag er kvinnedag, gratulerer alle kvinner! Og jenter...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar