Blodslit og fastfood

Kanksje ikke blodslit. Jeg jobber i butikk. Vaktene mine er fra 5 til 8 timer som regel. Mest 5. Og på dager som denne, da det bare er kunder innom som trenger min hjelp 30% av tia, så får jeg mye tid til surring og sos. Men sliten blir jeg. Tung i hodet kanskje. Føler jeg har vært på jobb i en evighet. Hver gang telefonen ringer får jeg lyst til å ta av røret, bare sånn 5 cm over telefonen, for så å legge det raskt på plass igjen. Men vi kan ikke gjøre sånn. Hva ville sjefen si da? Bli kvitt telefonskrekken og gidd å svare på de tåplige spørsmålene telefonrøret alltid må stille...

Nei. Slitet kommer av matmangel tror jeg. Ok, kanskje enkelte av bokstablene er litt slitsomme å drasse på, men det setter meg ikke helt ut. Mat ja. Og det faktum at alle kollegaene mine drikker kaffe, mens jeg holder meg til.. vann! Man får ikke kick av å drikke vann! Man slukker tørsten, man kan late som man kan holde sulten i sjakk, men man kan ikke slukke den evigvarende søvndrukne tilværelsen man etterhvert går inn i. Derfor er det slitsomt.

Og derfor kryper jeg til korset hver gang jeg har hatt sen vakt. Det er ikke alltid energien er på topp klokka ti om kvelden når man kommer hjem og liksom skal lage seg middag. Da blir det fastfood. Pizza Mosarella. Den beste som er. Og sjokolade som jeg fant når jeg kom på jobb i dag. Påskegave fra sjefen. Veldig passende å ha med på turen hjem. Ikke bra, men sinnsykt godt. Hver gang jeg er ute å trener sier jeg til meg selv at; "dette er bra, Hilde. Sånn er det bare å forsette, du kan nesten ikke kjenne stivheten i kroppen lengre, smertene er blitt borte av musikken, bare å holde ut 20 minutter til!! Og mens du er i gang kan du tenke litt på kostholdet. Så "lett" var det å komme seg på trening, så lett er det å fra nå av bare spise sunt. You go girl!".

Særlig. Hvorfor er det da så vanskelig å gjøre akkurat det dagen etterpå? Når huet går i sus og kroppen sier vondt overalt og særlig i de musklene du brukte på trening. Hvorfor gidde når det ikke går..?