tirsdag 13. april 2010

Nattesøvn

Det er ikke mye nattesøvn alltid. Alle snakker om sånnt nå om dagen. Forskerne, foreldrene, vennene. Og nei, det blir ikke mye nattesøvn. I alderen 18 og nedover sitter barna på facebook halve natta. I alderen 75 og oppover sitter de eldre oppe halve natten fordi de sov middag i 5 timer på dagen. Sånn akkurat midt i mellom der kommer den gruppen som trenger mest søvn. Alle de som stresser hele dagen, jobber og sliter og alltid har program. Alle de som ikke kan komme hjem rett etter jobb/skole og slenge seg på sofaen mens noen andre lager middag. Alle de som burde stupe i seng kl 10 om kvelden bare fordi energien er borte for lengst. Men om de sover? Om de får sove i det hele tatt? Neida...

Der ligger de stakkars menneskene, stresser over ukene fremover, grubler over om bilen egentlig ble låst eller ikke, bekymrer seg for hverdagens små gjøremål og ender som aldri helt møtes. Også stresser de enda litt mer da, for de får jo ikke sove og om bare få timer ringer klokka igjen og da begynner det evige maset helt på nytt.

Også har vi min gruppe. De som bare ikke får sove. Jeg tror jeg ikke bare er B-menneske, men B++ eller noe. Jeg kan være så trøtt jeg bare vil, men det er først om morran at den trøttheten slår ut i søvn. Ikke ligger jeg å bekymrer meg for alt, ikke stresser jeg heller, ikke blir jeg forstyrret av lyder og bråk og ikke grubler jeg over ting som er ugjort, i værste tilfelle gjort. Jeg er bare laga for å være våken om natta tror jeg. Det må henge sammen med at jeg liker mørket bedre enn alle andre og at kulden er min beste venn. Vinterdyr kan jeg kanskje kalles. Vinterdyr som absolutt ikke går i dvale.

Men i kveld setter jeg ned foten. I kveld har jeg tenkt til å sove. Jeg tror kanskje jeg bare bestemmer meg for det, sånn her og nå. At i kveld gidder jeg ikke ligge våken så lenge vel. Hele kroppen min er sliten, huet er tungt og trøtt. Og det beste hadde vært å putte seg oppi en myk seng, lukke øynene og forsvinne i det stillestående mørke og kjenne drømmer som lurer deg inn i en annen verden. Jeg gleder meg, og håper hjernen er like innstilt til å konvertere til normalt B-menneske. Om noen timer...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar