Om folk og fe..

Eller folk og Oslo kanskje. Og tog.

Jeg hadde faktisk tenkt å ta tog i dag først! Før alle andre plutselig skulle ta tog også. Plutselig var tog så mye bedre enn fly, for flyene gadd ikke komme seg opp i lufta i dag 8underdrivelse). Og ja, vi elsker tog! Vi vil ta tog alle sammen. Blåser i om det er plass, bare det er tog og toget er på vei i retning Oslo. Hvorfor i huleste skal media få med seg akkurat det!? Jeg liker ikke samfunnet, og har ingen planer om å vise meg fram for nyhetene som en del av det heller.

Da er det kanskje ikke så rart da, at det blir kaos. Når alle skal ta tog, og media skal få med seg at alle skal ta tog og det er noen av de alle som ikke klarer å finne plassen sin. Også er det noen av de alle som ikke har en plass, men tar noen andre sin. Vindusplassen er min. De to foran meg så ut som gode kompiser når toget forlot Bergen stasjon, og fortsatt når vi ankom Arna. Men i løpet av turen over fjellet og mot mitt kjære Østland, så de mer og mer ut til å være homofile. Ikke at jeg bedømmer. Og han ene var så dum at han hele tiden skulle ta biler ut av vinduet. Dust. Toget går i stor fart, og det er uansett skitt på vinduet. Så derfor måtte jeg selvfølgelig prøve det selv (når de ikke så bakover såklart). Det gikk visst an å ta bilder ut av vinduet på toget. Det gikk an å ta ganske mange faktisk.

Hun som sitter ved siden av meg er student. Det ligger en bok om statistikk i nettet foran henne, som jeg tilfeldigvis merket meg at det var hun selv som la der. Planen er vel å lese litt statistikk da. Ha ha. Been there, done that. Jeg spår litt hatfullt at hun ikke kommer til å få gjort stort utav statisikken i løpet av dagen, og har merkelignok rett. En halvtime med Z-test og T-test er det som blir gjort. Resten består i Sex and the City - the movie (Jeg mener det er det den heter, men det er jo en jentefilm så ingen ting kan være sikkert). Ja ja, godt valg av film når det sitter et par unger på skrått bak henne. Den skjermen var nede til tider, for å si det sånn.

Togtur til å le av. Inni seg. Folk har så mye rart for seg.

Oslo, kjære Oslo. Eller, det hadde vært kjære Oslo så lenge jeg kunne stått på sidelinjen og bare sett på. Men jeg blir faktisk trukket inn i virrvarret av tid og folk og tursekker. Stresskofferter, ikke-norsk-talende forvirrede mennesker, rush og lukten av tykk eksos og skikkelig by. Folk forsøpler straks førsteinntrykket. De løper ut av toget for å være førstemann i køen på Narvesen. Sjokolade. Og deretter er det billettautomat-kø. 2 minutter til toget mitt går, og etter en laaaaang dag innestengt på et tog med diverse forsinkelser og lite mat er det faktisk lov å være en smule stressa. Og hvertfall gretten. "Nå går jeg etter ham, for jeg var før deg!" Tenk å si noe sånt, i en streng lærertone bare sånn for at jeg ikke skal våge å si noe tilbake. Jeg kunne slått ned mannen! Hadde det ikke vært for at jeg innehar egenskapen selvbeherskelse som av og til må tas i bruk i større eller mindre grad. "Ja, ja, ja... greitt!" Frekt, surt og med det styggeste blikket jeg kan få fram mellom innfall av frustrasjon. Jeg rekker ikke toget mitt. Søren heller, din gamle gjøk av en mann. Jeg fikk bittelitt lyst til å løpe tilbake og faktisk slå ham.

Og etterpå er det bare å blande seg inn i den levende atmosfæren rundt. Folk overalt. Det er folk overalt i Bergen også, men der er folk litt mer private og klarer å la andre være i fred. I oslo skal alle sette seg omtrent oppå deg. Alle ser, uten hemninger, og alle skal snakke høyt. Enten til andre eller bare seg selv. Det er litt vanskeligere å forsvinne inn i sin egen verden og stenge alt annet ute. Jeg har nok bare godt av å oppholde meg på denne kanten.

Men jeg kommer i det minste hjem til ferdig middag, laget av min kjære søster. Bare å håpe på å ikke bli matforgifta, at sola som faktisk viser seg her i øst holder seg over helga og at flytrafikken kommer på plass igjen. Aldri mer togkjøring med fly-folk. Mismatch.