Skikk og bruk i Stoltzekleiven

Finnes det noe bedre enn å starte dagen med masse energi, og bare komme seg ut til en ikke-helt-overskya himmel, med behagelig temperatur? Det blir enda bedre hvis du går ut og opp på fjellet. Stoltzen er fin sånn.

Så altså, jeg går langs fjellveien og kjenner at det er utrolig deilig å være ute i frisk luft, uten noe mas, eller eksamensstress, eller masse folk. Så kommer jeg til starten av Stoltzen, og rundt hjørnet kommer det en liten flokk med barn, ja kanskje 5 stk i en alder av 8. (?) klasse. Det er ikke noe uvanlig, eller dumt, eller noen ting med det egentlig. Folk må få ferdes som de vil, og de virka ikke akkurat som skulkere. Men. Det er alltid et men. Det kom flere. Mange flere. Minst 2 klasser, og alle (!!) skulle opp Stoltzen. Kan du tenke deg.

Her skal jeg bare ta meg en rask tur opp på fjellet på morrakvisten, sånn helt for meg selv. Også skal søren meg en hel ungdomskole full av klagende og trege og brautende ungdommer gjøre det samme! Makan. "Nå var du heldig, som kommer rett bak alle disse her", sier en av lærerne til meg og smiler. Ha ha. Min aggressive side kokte en liten smule i meg, for å si det sånn. Og akkurat da var ikke bergensdialekta den fineste jeg har hørt.

Neivell, stien full av ungdommer som kommer til å gi opp etter 10 minutter, jeg drøyer den! De kan få 10 minutters forsprang vel. Så min brilliante plan var å bare jogge en liten tur fram og tilbake for å holde meg varm, og deretter løpe opp etter dem og håpe at de har spredt seg såpass mye at det er mulig å komme seg forbi noen av dem, i det minste. Og hva tror du jeg finner rett bak den neste svingen? Joda, en barnehage! Og de skulle også (!) opp Stoltzen. Små barn! Som går i en hastighet på mellom 1 til minus 5 km/t.

Ok. Skikk og bruk; ikke dra med unger opp Stoltzen. Ikke ødelegg for alle andre. Ikke ta med små barn, store barn, drittunger eller bestemødre opp. De ødelegger. Og hvis noen begynner å blø, så ikke fortsett å gå. Det er ingen som har interesse av å sjangle oppover disse trappene for å unngå masse blodflekker. Og til dere andre, vanlige, som trasker oppover; slutt å jukse! Det er feigt.