I framtiden..

..skulle det bli sol. Varm stor og rund sol. Og hun skulle kunne nyte den uten en eneste bekymring. På den nymalte verandaen. Lukke øynene og høre på lyden av den milde vinden, delikat blandet med fuglenes klang i det fjerne, og bier. Bier som surrer i nyperosene, slik at de får den ekstra klangen rundt summingen. Og blomstene lukte sommer slik sommeren luktet når hun var liten. Slik skulle hun sitte og vente.

Og han skulle komme gående langs en støvete og sliten vei. En som ikke var rett noen steder, men som snodde seg i takt med naturen og alle forbrukeres spor. Litt nervøs til sinns ville han jo være. Men ikke nok til at den avslappende minen i ansiktet forsvant. Den mørke luggen ville være akkurat litt for lang, og henge tufsete over pannen sammen med resten av de saltvannstørkede lokkene. Moren hans ville ikke være fornøyd med den frisyren. Den slitte blå skjorten skulle være brettet opp i begge armene, og bære preg av mange somre. Han vet at hun vil like lukten av akkurat denne skjorten.

Hun skulle være ikledd en luftig sommerkjole, og han synes hun var vakker uansett. Hvitmalingen på albuen gikk ikke helt vekk, det måtte sterkere saker til. Han villle stryke fingrene sine over malingen, og le stille og nervøst. Hun villle smile. Kaste litt på det bølgete håret. Så skulle hun stoppe opp og se ham godt inn i de intense, men behagelige blå øynene hans.

I framtiden skulle de være lykkelige.