Gjemmes og glemmes

- Den kommer til å sprette.
- Hæ?
- Den kommer til å sprette. Papirballen du krøller.
- Sprette, hvordan?
- Når du kaster den vel.
- Hvem har sagt at jeg skal kaste den?
- Ingen som lager en papirball har tenkt til å ikke kaste den. Papirballer er for ark som skal glemmes. Alle ordene, tankene og meningene som er skrevet på det. Det skal kastes.
- Javel. Hva om jeg ikke skrev noe på det da?
- Jeg så jo at du gjorde det.
- Javel.
- Jamen. Du kommer jo til å kaste den.
- Ja, det gjør jeg sikkert. Det er jo ikke viktig.
- Men du vil helst glemme det som står der.
- Jada miss vet-akkurat-hvordan-alle-andre-har-det, den skal nok kastes og glemmes. Ok?
- Og den kommer til å sprette. For du har klemt den så hardt sammen. Så lenge. Som om du hevner deg på det som står der, på arket. Den er blitt liksom som en helt perfekt rund papirball. 
- Driver du alltid å konfronterer på fremmede på den måten eller? Over gjennomsnittlig nysgjerrig?
- Nei. Eller, det hender jo.
- Og jeg var bare et tilfeldig offer?
- Det var bare uttrykket ditt.
- Javel?
- Det så ut som om du ikke ville lese det som sto på arket. At det var noe du ikke ville vite.
- Hva om det er noe viktig likevel da? Hva om det er noe som jeg ikke kan kaste? Noe jeg bare må tenke hardt på?
- Det er noen ting vet du, som bare er som et slag i trynet.
- ...?
- Som bare slår deg i bakken. Også blir du liggende. For med en gang du reiser deg, så blir du slått i bakken igjen.
- Ja...Det er ofte enklere bare å bli liggende. Det er alltid det. Enklere å gi opp enn å prøve igjen.
- Nettopp. Det er bedre å bli liggende. Kjenne den harde asfalten, som lukter støv og eksos, mot huden. Det er bedre å bare lukke øynene og bli der nede. La de stå over deg og le.
- Enkelre ja. Med det betyr ikke at det er behagelig.
- Nei, det gjør ikke det.
- Så noen ganger bare må man reise seg igjen. Prøve på nytt.
- Og glemme det som har skjedd?
- Ja.. på en måte.
- Det er derfor du vil kaste arket, ikke sant?
- Jeg har aldri sagt at jeg skal kaste det.
- Nei. Men du klemte virkelig den papirballen hardt sammen.
- Å så?
- Nei. Jeg bare sier det. Den kommer til å sprette.