Desember

De snakker om ventetiden, gleden og spenningen. Hvordan dette er noe vi venter på hele året, i det minste etter at sommervarmen dabber av, og når tiden endelig kommer, så kommer den så brått at vi står halvveis lamslått og hadde glemt at oktober gikk oss hus forbi. Men så kommer lysene. Alle lysene i gatene, som henger over stressede hoder og gir oss en liten ekstra gnist i vinternatten. For det er noe med det.. at lyset blir borte og vi ufrivillig blir gjemt og glemt bort i de mørke krokene. Som bare fører til trøtthet og depresjon. Orker vi enda en vinter?

Men så kommer den likevel, vinteren og desember. Den kommer smygende, vi kan merke pirringen allerede i november, det er alt for tidlig og vi later som om vi ikke merker det. Men vi gjør det likevel. Og plutselig er det nisser overalt, og julegavetips og røde bånd. Lilla lys og sang. Men når desember er her på riktig, når den virkelig har kommet, så slipper vi alt inn. Åpner det lille jule-glede-rommet vi sparer på et helt år. Vi børster støv av nøkkelen og låser opp, og ut kommer alle julesangene vi hadde glemt at vi kunne utenat. De som får oss til å føle julen.

Nostalgi. Hvilken var den beste julen? Den med de største pakkene? Eller sukkertøyet vi laget til alle vi var glade i? Kanskje har den ikke vært enda, for føler vi ikke spenningen enda? Akkurat slik som det var da vi var barn og åpnet kalenderen hver dag. Vi ventet jo på jul da som nå. Men det bringer likevel nostalgi over det hele. Henter fram akkurat den samme følelsen den gangen du sto opp midt på natten fordi du ikke fikk sove i spenning. Gikk ned i den mørke store stua, uten at noen andre i huset våknet. Og det var ikke det minste skummelt, for der var et juletre. Opplyst med et varmt dempet gult lys, blandet med skyggene og engelene på treet. Med gjenskinn i alle julekulene. Og lenkene, de hjemmelagde lenkene, kastet rundt treet på kryss og tvers. Og glitter og flagg. Den følelsen. Vi kjenner den inni oss enda.

Stress er legitimt. Vi blir jo tross alt tatt på sengen hvert år, bare fordi vi har benektet at nok et år snart er omme, og sommeren og dens glade stunder forsvinner ut i historien. Også har vi så mange ting vi skal tenke på. Akkurat denne måneden skal alt skje på likt. Vi mennesker er jo ikke så rasjonelle av oss, så det er jo forståelig at vi ikke klarer å spre det jevnt over året, men vi tar oss likevel i det når vi står der og drukner i gule lapper og egentlig skulle vært et annet sted. Men vi stresser oss igjennom det. Rekker alt til slutt. Selv om noen må ut å kjøpe julegaver på selveste julaften.

Desember er i gang. Og så venter vi bare på julen..

"Oh now feel it comin' back again
like a rollin' thunder chasing the wind
forces pullin' from the center of the earth again
I can feel it..."

Live