Klementiner

Jeg er i godt i gang med å spise min del av de årlige 5 kiloene klementiner statestikken skal ha det til at vi spiser hvert år. Men jeg har tenkt litt på den der statestikken. Altså, hvis det i gjennomsnittet skal bli 5 kilo på hver person her i landet, så er det noen som virkelig må hate klementiner. Jeg er nemlig ganske 120% sikker på at 5 kilo klementiner er myyye mindre enn det jeg spiser i løpet av desember. Og jeg er nesten like sikker på at det gjelder veldig mange andre med meg. Det går jo en halv kilo per dag på lesesalen omtrent, og der sitter jo en del tusen studenter i minst 3 uker. Så da går det jo en del klementiner i løpet av november og desember. Og når man etterpå begynner å spise klementiner bare for julestemningas skyld, og man blir ikke akkurat lei klementiner heller, så går det enda noen tonn. Ja, for ikke å snakke om alle juletrefestene som skal holdes rundt om i dette lille land fullt av grådige unger. Så enten er statestikken feil, eller så er den en sånn elsker/hater tendens hos det norske folk når det kommer til klementinspising. For 5 kilo er alt for lite for sånne som meg!

Og ja folkens, bare så vi skal ta det én gang for alle; det heter klementiner! Ikke kom med sånn der mandarintull, jeg er så lei av at folk skal drive å blande de hele tiden. Enda mer lei av alle de som stadig skal kverulere på at det er mandarin det heter, og ikke klementin. Gjerne uten annen grunn enn at det er det de er vant med å kalle det. Men slutt med det! For vi har nemlig ikke mandariner i Norge - de sluttet vi å importere for lenge siden, det er bare navnet som sitter igjen fra gammelt av.

Frukt.no sier:
Klementiner - ikke mandariner


Mange omtaler klementiner som mandariner. Det er ikke riktig. For å avlive myten en gang for alle: De små søte sitrusfruktene vi kjøper vinterstid er klementiner - ikke mandariner.

I 1902 klarte presten Pierre Clément fra Algerie å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Dermed så klementinen dagens lys. Om grunnen var at Clément var lei steinene i mandarinene, vites ikke, men denne herlige sitrusfrukten - som ankom Norge først i 1963 - har iallefall blitt veldig populær her til lands.

Klementinen har orange skall og fruktkjøtt. Smaken er intensiv, søt og oppfriskende. Fruktkjøttet er veldig saftig og frukten er lett å skrelle. De er nesten steinfrie. Finner du steiner i en klementin, så tyder det på at treet har vokst nær et sitrontre, og blitt bestøvet av det.

Vi importerer klementiner fra Spania og Marokko fra november til mars. Rundt 20.000 tonn finner veien til Norge, og det aller meste av dette rundt juletider.

Mandarinen var den aller første av de små sitrusfruktene som vi ble kjent med og de små sitrusfruktenes "mor". Den importeres så å si ikke lenger til Norge fordi den inneholder for mange steiner for den norske gane. Vi velger heller de nye steinfattige sortene - som klementin.

Vi spiser ca. 5 kg pr. person i året av denne søte lille sitrusfrukten - mesteparten i desember.
_______________

Det siste tror jeg kanskje kan strykes, ettersom jeg begynner å bli ganske sikker på min teori om at vi spiser mer enn 5 kilo i året. Men altså: klementiner er det som finnes i norge, de er uten steiner (med unntak på grunn av mutasjoner) mens mandariner er fullt av steiner i, så de vil vi ikke ha.

Slutt å si mandariner! Spis klementiner til dere sprekker - for det er nå det gjelder, og de kommer ikke tilbake før til neste jul. =)