Den ensomheten vi aldri hører om

Den er der ute. Selv om vi aldri hører om den. Aldri opplever den. Eller i det hele tatt enser den selv om den ligger der rett foran våre steg ut i virkeligheten. Den er ikke som vanlig ensomhet, ikke som den du føler når du kommer hjem til et tomt hus. Den du føler når alle vennene dine er andre steder. Den du føler når du oppdager at det faktisk er et stykke hjem til foreldrene dine og du sitter her ute i verden uten dem. For øyeblikket.

Denne ensomheten er ikke ensomhet med stor E. Denne ensomheten er bare midlertidig. Svak. Du er ikke alene, ikke så alene som du tror og ikke så lenge alene heller. Når du virkelig kjenner ensomheten tett mot huden. Da er du alene i verden. Ikke for deg selv ute i naturen. Ikke for deg selv i et gammelt hus. Men alene.. og ensom. Omringet av folk, men usynelig for alle øynene....

Denne artikkelen er en sterk historie som bringer ensomheten frem i lyset. Den burde vært pensum i skolen slik at folk kan få øynene opp for hvilket samfunn vi lever i nå om dagen. Det finnes folk der ute som ikke har noen. Det kunne blitt deg en dag. Vil du det?

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/#comments_container