Familieaktiviteter på G

I dag har vi vært ute i sola og lufta skiene våre. Søndagstur på fjellet sammen med 80% av barnefamiliene i Bergen, 4% av sportsidiotene og 38% av pensjonistene. For ikke å glemme bikkjene, det var en del av dem også i løypa. Været var helt superstrålende! Masse sol, passe temperatur og absolutt ingen skyer i sikte på himmelen - helt til vi kom opp på fjellet. Etter å ha stått en halvtime i bilkø opp, skya det over. Jippi, vi slapp å bruke solbriller. Litt nedtur, men egentlig helt greit.

Ski ja. En svært interessant aktivitet. Jeg kan ikke kalle meg selv for den av de som står mest på ski hver vinter, jeg har riktignok vokst opp med å gå mye på ski, men langrenn er ikke det jeg føler jeg mestrer best i verden akkurat. Det er like ille hvert år når jeg står på toppen av den første bakken jeg skal utfor. Står å lurer på hvordan det var man ploga igjen. Hvor fort det egentlig går nedover der. Og ikke minst i hvilken sving jeg ender i grøfta. Det er så veldig oppmuntrende å se på ungene som setter utfor uten den minste bekymring, heller ikke antydning til å bremse ned, og alltid holder seg stående. Hvordan i huleste får de det til? Er ikke leddene deres lange nok til at de kan svikte og falle sammen?

Men jeg klarte meg fint jeg, gjennom hele turen. Man skal ikke være sur når man er på tur, instillingen var i det minste på plass. Men om sant skal sies så hadde jeg rævva ski. Så flink har jeg vært at jeg fikk med meg både ski, sko og staver til Bergen. Men tenkte jeg på skismøring? Neida. Tenkte jeg på å skaffe meg skismøring før jeg dro opp på fjellet? Neida.

Det er vel ikke så innmari nøye er det vel? Man kommer seg jo framover. Framover ja, men ikke oppover. All helning i oppoverbakke på mer en 0,5% har bestått i fiskebein. Det utgjorde sikkert 70% av dagens løype. Jeg har i det minste blitt superflink i fiskebein. Og jeg slapp å gjøre stort i nedoverbakkene annet enn å bremse. I motsetning til min samboer som hadde smørefrie ski. Og null gli i nedoverbakkene. Ho hadde det enda gøyere enn meg, kan tenke. Om ikke sjokolade hadde eksistert...

Norges familie-vinteraktivitet nr 1 er bestått i dag. Alt på to ben som kan stå oppreist (og nesten ikke det engang) får ski spent på bena. Alle skal fram, eller tilbake, eller rundt. Mylder i løypa. Også skal alle raste på toppen av den lengste bakken. Der alle geitene går. Så føler vi oss norske. Og pappa spar snø. Og ungene kaver, og hyler, og søler. Og mamma skreller. Og heller i koppene på nytt. Varm kakao til alle som har vært så flinke å komme til toppen. Og pappa spar, pakker og ordner, for sitteplassen skal jo være perfekt. Og ungene vil hjem, søler kakao for andre gang. Og appelsiner...