Tapsprosjekt

I min lille verden var en gang ambisjoner det store. Ambisjoner var fremtidens virkelighet. Det var faktisk ikke vanskelig å få til noen ting, bare man bestemte seg for det og prøvde hardt nok. Å bli best til noe er ikke noe triks, ikke når du er liten og konkurrerer om å henge lengst opp ned eller klatre høyest i et tre. En gang sa jeg til mamma at jeg ville ri på den største av hestene vi så. Hun svarte at det ville jo bli litt vanskelig siden jeg bare rakk opp til hestens knær. Hvordan hadde jeg tenkt å komme meg opp? "Jeg kan jo bare hente en krakk!" Når man står på en krakk rekker man jo opp til alt.

Men i mine eldre dager (eller i senere tid kan vi si, for jeg anser ikke meg selv som gammel akkurat) har ting sakte men sikkert snudd seg. Jeg har faktisk blitt mer og mer oppmerksom på at alt ikke alltid går som det er tenkt å gå. Jeg innser at det ikke er mulig å få til alt. Og at det å finne det ut litt for sent faktisk er værre enn å bare snu med en gang.

Jeg begynner omsider å få øynene opp for alt det dumme vi mennesker tror at vi klarer. Som det nesten alltid viser seg at ikke går, uansett hvor entusiastiske vi måtte være. Alle tapsprosjektene. Mine tapsprosjekter. Hva alle de kreative geniene med overpositive ambisjoner tenker med skjønner jeg ikke helt lengre. Hvorfor gidde? Hvorfor ikke bare snu når alt butter imot? Det er da vel bedre å få litt motvind selv om du da må gå en vei som er velkjent og kjedelig? "Umulig er også en utfordring" sier de. Ja lykke til sier jeg, og finner fram popcorn, jeg elsker å se folk drite seg ut.

Men selv om jeg endelig har insett det, så har tydligvis ikke resten av folka fått det med seg ennå. Eksempler? Ja mange:

# Forelesning kl 08.15 på en mandag morgen - jeg trenger strengt tatt ikke si mer enn at vekkerklokke kl 06.30 for å rekke den timen er en dårlig idé.

# Bybanen - nå er jeg ikke helt sikker på hvem som har skrudd sammen bergenserne, men jeg antar at de har skrudd øye-skruene en smule for stramt. Hvor lang tid skal det ta før de får opp øya liksom?

# Ryddig soverom - et sted må alt rotet være. Min filosofi tilsier at det faktisk er bedre å holde alt bak én lukket dør, enn at det skal flyte rundt i hele huset.

# 10 dagers egenmelding - yey 10 dagers ekstra ferie på hver og en av oss. Supert!

# Styreverv - major tapsprosjekt. Det blir faktisk mer arbeid enn de sier. Mye mer, og du blir aldri ferdig. Stress!

# Brøyteskuffe påfestet en bil for å brøyte hovedveien - ha ha ha. Jeg ler!

# At våren kommer i Januar - jeg ler igjen. Selv om det blir en smule vemodig latter.

# Å tro at belastningsskader blir bedre av å trene mer - de gjør visst ikke det. De blir værre...

Men ikke fortvil, det er mye vi kan få til her i verden også. Obama klarte å bli president (og det var vel det), håndballgutta klarte å tape -  med stil! Og Bakers har endelig klart å bake inn en tann i maten de selger. Ting er fortsatt mulig...