fredag 18. juni 2010

Fredag

I dag har det vært regn-fredag. Ikke fordi det regner. Neida. Det har vært sol stort sett hele dagen. Men fordi Yr.no sa at det skulle bli regn i dag. Det regnet kom i natt. Men det var dårlig gjort av dem. For folk liker å planlegget livet sitt etter regnet. Hvertfall så liker folk som bor i Bergen det. Det er nemlig stor forskjell på regn, og masse regn. Og enda større forskjell dersom det faktsike er meldt ikke-regn. Så jeg planla fredagen etter det tilsynelatende kommende regnet, og planen var å være inne hele dagen og gjøre sånne deilige sommer-regn-feriedager-ting. Også ble det ikke regn. Men jeg var inne likevel.

Det skulle vise seg at det var litt dumt. Den store ulempen med ferier generelt, er at det plutselig er masse tid til å kjede meg. Jeg kjeder meg alltid i ferier. Ikke fordi det ikke er noe å gjøre og ikke fordi det ikke er noen å henge med, men fordi ferie-gjøre-ting er kjedelig. Alle vil sole seg (jeg vil skygge meg), eller så vil de spille volleyball (jeg har konkludert med at grunnen til at jeg suger så hardt i dette, er fordi jeg er for lav), eller så vil folk slappe av. Slappe av er ikke en aktivitet som er forhåndsinnstilt i min kropp. Og i dag skulle jeg slappe av. Inne. Mens det var sol ute. Det resulterte i at jeg måtte grave fram joggeskoene (ja, de er litt stua bort nå som det omsider er ferie og jeg atter en gang har innsett at bikikisesongen kom for tidlig i år også, og at det nå er for sent å gjøre noe med det). Men jeg trener først og fremst fordi jeg har så masse energi som må ut. Og denne energien har virkelig klart å hope seg opp i det siste. Det beste å gjøre da er å finne den første og bratteste bakken, og spenne på seg pulseren. Bakken ligger rett bak huset mitt, sammen med et fjell og masse (masse, masse, masse) trær og busker.

I Bergen kan en sånn tur få meg skikkelig i avkoblet modus. Bare fjellet, naturen og meg liksom (og alle de tusen andre Bergensbeboere som også fant ut at det kunne være fint med en tur på fjellet mens det er opphold, såklart.) Men jeg trenger ikke stoppe for noen, jeg trenger ikke reagere på noe og jeg kan i aller høyeste grad late som om jeg er i min egen verden, og konsentrere meg om min egen trening. På fjellet i Hardanger, bare en drøy time unna Bergensfjellene, er det ganske så annerledes. Der er det nemlig ikke fullt av mennekser på stien, men fullt av plagsomme dyr. Rettere sagt kuer. Kuer som helst vil ha mest mulig kontakt med deg. Løper du, så løper de etter deg. Stopper du, så stopper de også. Men bare i to sekunder, for så å nærme seg deg igjen. De vil ha kontakt, mat, de vil egle, og antageligvis har de en konkurranse om hvem som klarer å velte deg til bakken først. En joggetur i fjellet blir veldig gøy når du må sprette hit og dit mellom trær og stubber og finne åpninger som er for små for de hersens kuene. Den blir enda bedre når du endelig finner porten på den andre (?) siden av jordet, spretter over denne og fortsetter joggeturen, for så å finne ut at du ikke kom ut av et jorde, men inn i et annet. Et med sauer i.

Jeg vil dedikere et eget avsnitt til sauer, for dette er viktig. Sauer er farlige dyr! Det er ikke til å spøke med. Alle som virkelig har sett en sau i øynene, vet hva jeg snakker om. (Forøvrig kan du finne fakta om sauen på sau.no). Sauer har få innstinkter. Et av dem er å alltid gå i flokk, et annet er å angripe mennesker på deres vei. Jeg vet ikke hva våre forfedre en gang i tiden har gjort mot disse stakkars sauene, men de får tydligvis inn i morsmelka at mennesker er til for å ta! De bruker ofte en effektiv taktikk ved å holde mennesker som gisler. Den eneste måten å komme fri fra denne taktikken, er å finne en annen tilfeldig passerende turgåer (som forøvrig ofte ler seg skakk når han ser at du er fanget av en flokk med usle sauer), som melder seg frivillig til å ta over som gissel. Forlat denne personen umiddelbart, noen må lære på den harde måten.

Jeg har god trening, og lang erfaring med å møte sauer på min vei, så disse stoppet ikke meg akkurat i dag. Så etter at jeg omsider fikk snublet meg ned fra dette fjellet, følte jeg at jeg virkelig fortjente belønning for strevet. Så jeg hoppet inn døra og befant meg snart på kjøkkenet hvor jeg laget en supersunn (?) middag, pyttipanne, bestående av bare sunne grønnsaker (les: selleri, paprika, jordskokk, løk, marinert hvitløksfedd og egendyrket salat) og bacon. Til dessert laget jeg croissant. Bestående av butterdeig (kjempesunt detta) og enten ost og skinke inni, eller eplemos. N-A-M!

Og hva har jeg lært? At ferier er til for å nytes, uansett måte.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar