søndag 20. juni 2010

Stuck in nowhere...

Byliv er enkelt. Det er på bygda du lærer å overleve. Hardanger, hvor jeg har valgt å tilbringe ferien, består av masse bygder. Tett i tett, men langt fra hverandre. Vi snakker store avstander og små plasser. Og, vi snakker svært dårlig bussforbindelser. Du må ha bil for å komme deg rundt. Og bilen er med mamma på jobb.

Men halo, tenkte jeg, jeg kan jo ikke sitte stuck her for meg selv hele dagen. Hvertfall ikke når det skjer ting i det som kan kalles "litt større enn de veldig små bygdene". Så jeg smisket meg til en tur ut til storbyga likevel. Selv om det ikke gikk buss. Da var det veldig fint å finne ut, at selv om min brilliante plan om å finne noen å sitte på med hjem igjen virka idiotsikker, så fungerte den ikke. Og mamma slutta ikke på jobb før halv 11, om kvelden! Gøy. Det er det jeg kaller stuck in nowhere. Spesielt når du er der alene, fordi de kjentfolkene du hadde, allerede har dratt. Den andre veien, vel å merke. Veldig gøy. Sånn er det harde bygdeliv.

Så, her sitter jeg, lost i "langt borte vekk", og ingen ting hadde noen gang vært noe problem hvis bare jeg hadde hatt en bil. Komme meg hjem uten å måtte bruke ca 4 timer på å gå, lett kledd. Men en bil har jeg ikke, men det har tydeligvis to skrukkete eldgamle damer som setter seg inn i en Volvo og kjører sin kos. Det vil si; de bruker en halv evighet på å komme seg ut av parkeringsplassen, men til syvende og sist kommer de seg ut på veien og kjører i sikk sakk videre. Altså, for det første; DE har en bil og kommer seg hjem (hvem som helst bare ikke meg??) og for det andre; hvor ligger argumentene for at 90+ gamle damer skal få kjøre bil?

Det er ikke mye som egentlig er skummelt her i verden, men gamle folk bak rattet ligger definitivt på listen over skumle ting. I mitt kjære studie lærer jeg at egenskaper som reaksjonstid avtar med årene, særlig etter 45 år, og at dette kan ha påvirkning på blandt annet at pensjonsalderen er lavere hos piloter. Piloter ja, som kjører fly, høyt oppe i lufta. Hvor mange ganger ser man et annet fly der oppe, i nærheten, samtidig med ditt eget? Hvor mange fly er det sjanse for å treffe? Gankse få, om jeg får anslå selv. Mens her nede på bakken, hvor det faktisk er fullt av biler, selv på bygda (det er bare busser det er manko på), her kan de få lov å snegle seg avgårde. Uten lenger evnen til å bruke sidespeilene skikkelig, eller oppfatte at det faktisk kom en bil i stor fart, fra høyre. Og hva med oss andre? Jeg har ingen store planer om å bli påkjørt av en gammel mann med hatt, selv om det bare er i 30.

3 kommentarer:

  1. Du sko hatt ringt, så hadde eg kommet å henta deg:p hadde berre toke nåken timar før eg kom t plassen :p

    SvarSlett
  2. Digge bloggen din Hilde! Du skrive sinnsvakt bra!:D Beklaga at eg lot deg sitta aleina i norheimsund, men eg love deg at da ikkje va møkje liv i meg når eg kom heim:P

    Snakkast i kveld:)

    SvarSlett
  3. He he, man har godt av litt ventetid og det var dessuten absolutt ikke du som lot meg sitte der. Det var vel heller en viss annen person som dro fra meg :P

    SvarSlett