Først ser du humoren i det. Små-ler litt, eller fniser nervøst.
Og etterhvert tør du å le litt mer på ordentlig.
Så smiler du av det. Hele tiden. Og ler enda mer. På ordentlig.
Deretter blir du komfortabel med det. Det blir til en glede.
Også tør du kanskje å blande inn litt ironi. Kanskje en sarkastisk tone.
Du kan tulle med det, pakke det inn i alvor, og likevel forstår de det. Du kan le av det på ordentlig enda.
Så kan du smile av det.
Deretter kan du prøve å le.
Etterhvert ser du ikke humoren i det.
Og så blir alt bare dumt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar