Men altså, hvor blir det av tiden??

Jeg som hadde planlagt at denne høsten skulle jeg ha god tid. Jeg skulle rekke alt jeg ville, og likevel kunne jeg slappe av. Men nå er tiden bare borte, og jeg skjønner ingen ting.

Jeg rekker ikke skole lengre. Jeg har to forelesninger per uke, og de varer i 3 timer hver. Jeg har klart å møte opp på alle de få, sålangt i år. Jeg har også klart å skaffe meg alle de bøkene jeg vil komme til å trenge før eksamen, og jeg har klart å lese ett kapittel, fra én av dem. Gratulerer til meg selv. Dette har jeg klart i løpet av de tre første ukene av hverdagen min. Jeg kan umulig ha brukt mer tid på skole enn max én dag totalt. På tre uker. Og hvorfor det? Er det ikke student jeg er? Skal jeg ikke liksom studere?

Neida. Studiene kan holde seg i bakgrunnen. Det er jobben som tar tid. Ja, den har faktisk tatt opp en del av min ledige tid til nå. Jeg har fått ny jobb, mer jobb, men bedre tider. Nå jobber jeg 2 kvelder i uka, og 4 kvelder i uka, annenhver uke. Pluss at jeg er så snill at jeg ofte stiller opp på jobben tidlig på dagen, i stedenfor kvelden, fordi de trenger meg. Selvfølgelig kan jeg møte opp på jobb, jeg har jo ikke noe bedre å ta meg til.

Tre ganger på disse tre ukene har jeg fått til en ordentlig treningsøkt. Ikke akkurat imponerende. Og de har ikke vart veldig lenge heller. Treningen har som regel skjedd på morningen, før jobb eller skole eller et eller annet, og kan umulig ha forårsaket store forsinkelser i mine daglige gjøremål. I vår kunne jeg ha lange treningsøkter nesten annenhver dag, uten at det gikk ut over noe som helst. Noe må ha skjedd denne sommeren.

Mitt sosiale liv daler. Jeg lager avtaler, og avlyser dem. Lager nye, sier at vi må finne på noe, neste uke må vi gjøre det, blir med på alt. Men rekker det ikke. Snart har jeg ingen venner igjen, for jeg har jo ikke tid til dem. Det er jo ingen som gidder å mase på noen som ikke kommer.

Så hvor blir det av all tiden? Og overksuddet? Jeg har liksom ikke kommet helt i gang igjen etter sommeren. Jeg har ikke tid til å vaske klær (og det gjør jo stort sett seg selv), ikke har jeg tid til å rydde (bare skuffer alt bort sånn at rommet mitt er én stor haug), og i går hadde jeg nesten ikke tid til å bestille nytt skattekort (og det må jeg trossalt ha). Men jeg har en strålende idé om at om bare et par uker, bare noen ekstra dager med litt tid til over, om bare litt, så skal jeg nok få tid til alt. For snart skal jeg nok få mindre å gjøre, og flere timer å gjøre dem på. Gleder meg stort.