I bøtter og spann

Regnet har inntatt regnbyen. Tenke seg til, men her er det altså. Jeg har ikke bodd så mange år i Bergen, men jeg tør likevel si at nå er høsten kommet atter en gang. Og at hvert år når regnet flytter inn, så husker jeg plutselig hvor mye jeg egentlig misliker det. Og oppdager at jeg stadig lyver til alle som spør meg om studentbyen min og om det faktisk regner så mye som folk skal ha det til. Selvfølgelig ikke, sier jeg. Det regner kanskje en del i Bergen, men det gjør det da overalt i landet. Da må jeg innrømme at jeg underdriver en smule. Det regner masse i Bergen. Hele høsten består av regn. Faktisk.

Vi bare merker det ikke så godt etter et par uker. Vi beboere, vi tilpasser oss. Alle har regnjakke, paraply (minst én er alltid med), regntrekk til diverse nødvendigheter som må medbringes. Også vet vi hvilke rute gjennom byen som er tørrest å gå. Vi tilpasser oss ja.

Men jeg har, som sagt, innsett at det regner. Jeg har innsett dét, og at jeg faktisk ikke kommer så langt uten skikkelige klær. Og siden jeg er så flink til å bruke mine skikkelige klær, vurderer jeg å kjøpe meg enda mer av dette regntette (i det minste vannavstøtende) tøyet, sånn at jeg kan trosse vær og vind, og leve opp til løgnene mine. Jeg må rett og slett være mer ute i regnet. As from... Mandag (ikke i morgen hvertfall). Må få litt tid til å komme meg etter dagens drukning.