Den dagen da strømmen går

Vi er avhengig av mye her i verden. Noen sier at vi ikke kommer til å klare oss dersom internettet krasjer. Noen sier at vi hadde kommet dårlig ut uten vann. Noen sier tilogmed at vi hadde kommet dårlig ut dersom all isen på vår klode hadde smeltet, og vi fikk for mye vann. Noen sier at vi ikke klarer oss uten strøm. Vi kommer til å fryse ihjel. Men det er bare tull. Selvfølgelig kommer vi ikke til å fryse ihjel, vi har da alltids en peis! Vi må bare komme oss tilbake til før-i-tiden, begynne på nytt og leve på ilden. Og manuell post.

Men jeg tør likevel å påstå at av alle ting her i verden, så er strøm noe av det vi faktisk er avhengige av. Vi bare merker det ikke før den er borte. Jeg våknet opp og fant leiligheten min så fredelig som aldri før. Det var faktisk ganske deilig. Jeg tenkte at grunnen måtte være fravær av regn som plasket iherdig utenfor vinduet. Eller at vår kjære nabo, som bor rett over oss, for én gangs skyld fant det for godt å dra en tur på skolen, til fordel for å spille trommer hele dagen. Det merkes ikke så mye når han spiller lengre, men det merkes når han ikke gjør det. For å si det sånn.

Fantastisk morgen, svirret i mine tanker. Helt til jeg kom til badet og lyset ikke bare brukte litt lang tid på å våkne, det våknet faktisk ikke. Ikke på kjøkkenet heller. Det fikk meg til å bli en anelse frustrert, samtidig som det gikk opp for meg at det ikke var vanlige lyder som ikke laget støy. Det var mitt aller kjæreste kjøleskap som hadde dødd ut (til opplysning; du har aldri hørt et kjøleskap lage mer lyd enn mitt).

Da var det bare én naturlig ting å gjøre, praktisk som jeg er; finne frem skrutrekkeren og komme seg inn i sikringsskapet. Der ingen sikringer hadde gått. Flott! Strømmen har gått i hele bygningen, ja kanskje en hel bydel hvis vi er heldige. Og det er umulig å finne ut, for internett ble dermed ikke tilkoblet. Neida, vi klarer oss nok ikke uten internett her i verden, men vi klarer oss hvertfall ikke når vi ikke har strøm til å koble oss på. Og telefonen var død. Og PCen var død. Og varmeovnen var død (ja, vinteren kom i oktober her i Bergen i år). Og lyset var dødt. Sikkert varmtvannssprederen også.

Det som skjer når strømmen går, sånn ordentlig, er at du blir fint klar over hvor mye vi bruker den. Du blir mer og mer klar over den for hver time som går uten at den enda har kommet tilbake. Det som også skjer, er at du begynner å føle din indre McGyver. Tenker mer kreativt. Og sånn blir altså dagen din helt annerledes enn det du hadde trodd den kunne bli.

Vi begynte med å tenne så masse lys vi klarte. Det var tross alt kaldt. Og vi har ganske masse telys i hus, så det var ikke det største problemet. Problemet lå vel heller i at masse masse lys, og lite ventilasjon, en eller annen gang vil resultere i heller lite oksygen. Det er greit nok. Men når strømmen endelig kom tilbake igjen, ni timer etter at den var gått, så så vi plutselig at vi hadde snudd huset litt på hodet for strømmens skyld.

Så, den dagen strømmen går, så vil alt bli veldig vanskelig. Da går du først rundt og fryser og anstrenger nattsynet ditt for å få med deg dagen. Deretter får du vondt i hodet av mangel på frisk luft (ingen slipper ut varmen!!). Så, når du skal rydde bort alle lysene i en rus av varm-kald og svimmel, så er det naturlig å knuse noe. Det må jo skje. Og når du først er glepphendt, er det like greit å dele lunsjen din med både tak og gulv (frokostblanding med youghurt kan faktisk fly 1,5 meter opp etter veggen og 2 meter bortover gulvet). Og med så mye glass og frokostblanding strødd utover, så er du nødt til å støvsuge. Og enda godt strømmen er kommet tilbake. Og når du først støvsuger, så kan du likegodt tømme posen, sånn mens du er innsmurt i youghurt mener jeg, og støvet fester seg ekstra godt.

Så da, etter at vi hadde tømt den, støvsugerposen altså (min kjære samboer bala ganske lenge utenfor leiligheten med støvet i feil vindretning, les: motvind). Etter det, kunne vi likegodt finne på å støvsuge resten av leiligheten også, særlig under sofaen. Og til min store, eller hvertfall en smule, skuffelse så finner jeg skrukketrollet dødt. Jeg har vist glemt å vanne det..