Gledelig jul

Kulden kom like fort denne høsten også. Bort fra sommeren. Sommeren som man i Mai håper skal vare i en hel evighet, og sommervarmen som skal nytes hvert minste sekund. Men så går disse sekundene vekk i ingenting. Egentlig husker man ikke hva man bruker dem til. Og det er i hvertfall ikke noe fornuftig, skal man tro landets overmenn. Ufornuftige, seige og kanskje til og med dårlige sekunder.

Men så kommer nå kulden igjen. Og man klarner litt mer opp i hodet. Får andre bekymringer å tenke på. Får bekymringer i det hele tatt. Og problemer, som et resultat av at man ikke gjør noe med bekymringene sine. For hva skal man gjøre da? Verden har jo likevel vendt den kalde skulderen imot. Hadde det vært en enkel løsning som skulle til. Om man bare hadde vært rik og oppegående, og helst pensjonist, så kunne man jo alltids flytte til Spania. Der kunne man til og med gjort en og annen ufornuftig ting, uten at gud og hvermann skulle stikke snuta si inn i det. Snuten i Norge... kunne de bare holdt seg mer unna. Kunne bare landet vårt vært litt mer perfekt. Gjerne fra starten av slik at ting kunne gått på skinner allerede da. Kunne det ikke vært litt varmere?

Sånn som nå.
Akkurat denne kvelden var kulden ekstra bitende, og det var ikke vanskelig å se at hun hadde alt for lite klær på deg. Skjelvingen kunne sikkert høres ti meter i omkrets rundt henne, for de som mot all formodning ville lytte etter den.
Ingen varm kaffe i dag, ingen kjernevarme i kroppen. Ingen god døsig varme, som siger rundt i kroppen og gir følelsen av avslappelse og ro. I dag var det kaldt og hodet var klart som aldri før.
Det er blitt sånn etterhvert at hun må si det til seg selv, at det er dette som er bra. Og at hun faktisk fortjener å være der hun er nå. At der hun er nå er utenfor det de på fint kaller komfortsonen, men at det er den sunne skarpe verden, som er den riktige. Ikke den behagelige.
Fingerene er som istapper. Noen få timer igjen av kvelden skulle kunne gå.
Hun tenker seg om. Veier opp alternativene. Bestemmer seg.

Deretter går hun inn i varmen. Står der noen sårbare sekunder og kjenner på følelsen av varmegrader. Vurderer situasjonen og ser nøye rundt seg. Det kan gå her.
Så får hun en mine i ansiktet som vitner om at dette er det mest naturlige stedet og være. Hun snur seg sidevegs mot døren igjen, og trekker opp en bunke blader. Snur dem og viser forsiden frem.
Fem minutter i varmen. Så får hun øye på en vakt og smetter ut i kulden igjen.
Har hun et sted å sove i natt?

Bildet er linket